Historisk endring: Fra 1. januar 2024 skal klima og miljø vektlegges med minimum 30 % ved offentlige innkjøp

I Norge medfører offentlige anskaffelser en utslippsmengde på rundt 11 millioner tonn CO2 i året, noe som representerer 16 % av landets totale klimaavtrykk – tilsvarende utslippet fra all veitrafikk i landet (se mer HER). Dette understreker betydningen av offentlige anskaffelser som en potensiell nøkkel for å nå klima- og miljømålene. Fra og med 1. januar 2024 innføres krav om at offentlige oppdragsgivere i utgangspunktet må vektlegge klima og miljø med minst 30 %. Dette markerer et betydelig skritt i retning av en mer bærekraftig fremtid.
 

I en uttalelse på Regjeringen.no den 4. august 2023 sier næringsminister Jan Christian Vestre:
 

– Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. For å få til det må vi spille på lag med næringslivet og ta i bruk alle gode virkemidler. Bedriftene jeg møter rundt omkring i landet ønsker å konkurrere på strengere klima- og miljøkrav. Det har regjeringen lyttet til. Målet er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp skal bidra til det grønne skiftet.

I desember i fjor sendte regjeringen ut et forslag på høring med tre alternativer for å skjerpe miljøkravene. De endelige endringene er i stor grad basert på forslag 3 fra høringen, som hadde bred støtte blant høringsinstansene:
 

«På områder med ikke uvesentlig miljøbelastning skal oppdragsgiver enten stille miljøkrav til ytelsen, eller vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent. Bruken av miljøkrav og vekting av miljøhensyn kan også kombineres.»
 

Ifølge de vedtatte forskriftsendringene vil valget av tiltak i stor grad bli bestemt av klima- og miljøeffekten. Det vil også innføres en plikt til å begrunne valget, slik at bruken av bestemmelsen kan følges opp på en bedre måte i fremtiden.
 

Hovedelementene i endringsforskriften omfatter:
 

• Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 % i offentlige anskaffelser. Der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.
• Alternativt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
• Unntak vil gjelde dersom anskaffelsen på grunn av sin art har en ubetydelig klimapåvirkning og miljøbelastning. Slike unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
• Formålet med de skjerpede klima- og miljøkravene er å redusere det samlede klimaavtrykket eller miljøbelastningen fra anskaffelser.

På Regjeringen.no står det at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal utarbeide veiledning og eksempler som vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.

Videre har regjeringen etablert et lovutvalg som skal foreslå praktiske tiltak for å fremme miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i offentlige anskaffelser som en del av den grønne omstillingen. Lovutvalget skal se på regelverket mer helhetlig, og blant annet vurdere om det offentlige skal ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder og om miljøkrav skal stilles i alle trinn i anskaffelsesprosessen. Den første rapporten fra lovutvalget forventes å bli presentert i november 2023.

I Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige finner du en artikkel om grønne offentlige innkjøp, som blant annet omtaler hvilke virkemidler oppdragsgivere har for å hensynta klima og miljø i offentlige anskaffelser, se avsnitt 7 (side 22-23.). Artikkelen er skrevet før regelverksendringen ble kjent, og det kan derfor være aspekter ved artikkelen som ikke lenger er relevante.

Del på facebook

Del på LinkedIn