Nye regler for skattlegging av privat konsum i selskaper
13.05.2022 | Skatterett
Skrevet av: Advokat/partner Anne Taran Tjølsen

Eier du bolig, fritidsbolig, båt, fly eller helikopter via selskapet ditt? Da bør du følge med her.
 

Skatteetaten har foreslått nye regler for beskatning av din bruk av selskapets eiendeler, og reglene vil gjelde fra 1. januar 2023. Forslaget innebærer at din skattepliktige fordel årlig kan komme opp i store beløp basert på en sjablongmessig beregning av fordelen du oppnår gjennom å ha disposisjonsrett til nevnte formuesobjekter.  
 

Reglene er ment som en klar STOPP-regel for å få slutt på at selskaper investerer i formuesobjekter som er styrt av eierinteressen i stedet for av selskapsinteressen. Du bør derfor vurdere å overføre slike formuesobjekter til privat eie før reglene trer i kraft 1. januar 2023.
 

Vi redegjør for reglene nedenfor, men understreker at dette foreløpig er forslag, og at justeringer vil kunne komme.


1. Selskap og eiere som omfattes av reglene


Forslaget legger opp til at følgende selskaper vil være omfattet:

  • aksjeselskaper
  • allmennaksjeselskaper
  • andre selskaper med begrenset ansvar
  • ansvarlige selskaper
  • tilsvarende utenlandske selskaper som er helt eller delvis skattepliktig til Norge


Følgende eiere vil være omfattet:

  • Personlige skattytere som i løpet av inntektsåret direkte eller indirekte har eid eller kontrollert selskapet med minst 50 %
  • Norske eiere i utenlandske selskaper (selv om selskapet ikke er skattepliktig til Norge)


Ved vurdering av eierkravet skal det ses bort fra beholdning av egne aksjer, men både direkte og indirekte eie skal regnes med. Alle eierandeler på minst 50 % skal altså regnes med, også i de tilfeller der en multiplisering av eierandeler tilsier at eierandelen er under 50 %, og uavhengig av hvor mange selskaper det eies eierandeler igjennom. Eksempel: Dersom AS A eier AS B med 70 %, og AS B eier AS C med 70 %, vil en matematisk beregning av AS A’s eierandel være 49 %. Eier av AS A vil likevel være omfattet av de nye reglene da kravet til indirekte eie med minst 50 % vil være oppfylt ettersom eierandelen i hvert ledd er på minst 50 %. Departementet vurderer om terskelverdien på minst 50 % skal settes lavere, men avventer innspill under høringsrunden.
 

Kriteriet «kontrollert» fanger opp tilfeller der bestemmende innflytelse over selskapet utøves på annet grunnlag enn eierskap, f.eks.
 

  • stemmeflertall på generalforsamling
  • rett til å velge flertall av styrets medlemmer
  • avtale som sikrer bestemmende innflytelse over selskapet, typisk aksjonæravtaler
  • annet som tilsier bestemmende innflytelse


Nærstående eieres eier- og kontrollandeler slås sammen ved vurderingen. Med nærstående siktes til ektefeller, samboere, personer som er i slekt- eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som tanter og onkler (dvs. foreldre og barn, barnebarn mv., men ikke fettere og kusiner).


2. Formuesobjekter som omfattes av reglene

 

Forslaget favner formuesobjekter med høy verdi som er egnet til privat bruk, og er begrenset til boliger, fritidsboliger, båter, fly og helikoptre.
 

Formuesobjekter som ikke er omfattet, er for eksempel bobiler, campingvogner, motorsykler, snø- og vannscootere, kunst, jakt- og fiskerettigheter mm. Slike investeringer vil imidlertid være omfattet av gjeldende uttaks- og utbytteregler.
 

Det er ikke bare formuesobjektene som selskapet eier direkte, som er omfattet. Reglene vil også gjelde formuesobjekter som selskapet leier, leaser eller på annen måte disponerer over. Dette inkluderer disponering av formuesobjekter uten å betale for det.
 

Om bolig- og fritidseiendommer

Reglene vil omfatte bolig- og fritidseiendommer i Norge og i utlandet, men kun de som er egnet til eget bruk. Næringseiendommer er dermed ikke omfattet. For kombinasjonseiendommer foreslås at den delen som er egnet til egen bruk, omfattes av reglene, mens øvrig holdes utenfor.
 

Det vurderes unntak for våningshus på landbrukseiendommer i drift, og departementet har bedt særskilt om innspill på dette.
 

Bedriftshytter unntas. Dette dreier seg om fritidseiendommer som oppfyller skattereglene for rimelige velferdstiltak, og innebærer at fritidseiendommen stilles til disposisjon på like vilkår for alle eller en betydelig gruppe ansatte i selskapet, og da i selskaper med minst 10 ansatte.
 

Om båter, fly og helikoptre

Alle båter, fly og helikoptre egnet til privat bruk vil være omfattet. Dette gjelder uavhengig av om disse også brukes i virksomheten, f.eks. til utleie eller demonstrasjoner. 


3. Brukstilfellene

 

Disposisjonsretten

Så lenge selskapet eier eller disponerer formuesobjekter som omfattes, skal eier anses å ha hatt disposisjonsrett gjennom hele året. Beregnet verdi av disposisjonsretten er skattepliktig som utbytte/utdeling for eier, og som uttak for selskapet. Det er uten betydning for beskatningen om eier faktisk har brukt formuesobjektet privat, eller om han har betalt markedsleie for bruken. Dette er begrunnet som følger:
 

  • Det å ha en disposisjonsrett, kan innebære en fordel i seg selv. Dette slo Høyesterett fast i 2014 gjennom den såkalte Elyseedommen.
  • Erfaringer fra skatteetatens kontroller viser at det er krevende å avklare om et formuesobjekt er brukt privat eller ikke, og i hvilket omfang.  


Departementet har bedt om særskilte innspill på disposisjonsretten, men legger foreløpig til grunn at skattyter har bevisbyrden for at eier ikke har disposisjonsrett til formuesobjektet da dette fullt ut er disponert i virksomheten. I så fall vil den skattepliktige fordelen reduseres.
 

Beregning av den skattepliktige fordelen

Fordelen skal beregnes sjablongmessig, og fastsettes likt for selskapet og eier. Beregningsgrunnlaget for sjablongen er satt høyt, normalt høyere enn en markedsleie. Dette vil innebære at det fremover neppe vil lønne seg å anskaffe formuesobjekter som skal benyttes privat gjennom eget selskap. Det er det som menes med at regelendringen er ment som en STOPP-regel.   
 

Sjablongene som benyttes skiller mellom formuesobjekter med lavt verdifall (eiendom) og formuesobjekter med høyt verdifall som følge av slitasje og elde (båt, fly, helikopter). Sistnevnte har en høyere sjablong  for å veie opp selskapets faktiske kostnader ved å eie objektet.   
 

Bolig og fritidseiendom

Beregningsgrunnlaget skal settes til det høyeste av omsetningsverdiene og anskaffelseskosten, tillagt påkostinger. Dette for i større grad å fange opp tilfeller der spesialtilpasninger etter eiers behov og ønsker ikke er reflektert i omsetningsverdien. Det er eier som må dokumentere verdiene, f.eks. i form av en årlig verdivurdering fra en uavhengig megler.
 

For kombinasjonseiendommer skal beregningsgrunnlaget fordeles mellom den delen som er egnet til privat bruk, og den delen som benyttes i virksomheten.
 

Den skattepliktige fordelen er foreslått satt til 0,5 % av beregningsgrunnlaget per uke, dvs. 26 % per år. Departementet ber om innspill til nivåene lagt til grunn, og vi må derfor regne med at det blir endringer her.
 

Båt, fly og helikopter

Beregningsgrunnlaget vil utgjøre anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger. Fordelen skal settes til 2 % av beregningsgrunnlaget per uke, dvs. 104 % pr år. Dette gjelder også i de tilfeller selskapet har leid eller leaset formuesobjektet. Det forutsettes at selskapet kan innhente anskaffelseskost fra utleier. Er ikke det praktisk mulig, må anskaffelseskostnaden estimeres.
 

Formuesobjektet er benyttet i virksomheten

Perioder når formuesobjektet er benyttet i selskapets inntektsgivende virksomhet, skal ikke medregnes. Disse periodene kommer dermed til fradrag ved beregning av sjablongen. Som eksempel vises det til at om båt vært benyttet 10 av 52 uker, skal kun 42 uker medregnes i sjablongen. Kan eier dokumentere slik bruk, vil dermed fordelen utgjøre 2 % x 42 uker, dvs. 84 % av beregningsgrunnlaget for det aktuelle året. Kan eier dokumentere at formuesobjektet har vært benyttet av selskapet i virksomheten hele året, reduseres sjablongen til null og ingen fordel beregnes. På denne måten vil det kun være den private bruken som fordelsbeskattes.
 

Hva som skal anses som inntektsskapende aktivitet, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Faktisk aktivitet er avgjørende. Det vil ikke være tilstrekkelig at vedtekter eller annet fastslår at formuesobjektet kun skal benyttes i selskapets virksomhet.
 

Eier identifiseres med nærstående, slik at det kun vil være utleie til ikke-nærstående som eventuelt vil kunne fradras sjablongen. Eventuell utleie kan dokumenteres ved leiekontrakter, fakturaer, regnskap eller annet som synliggjør innbetalinger til selskapet. En loggbok over bruken vil kunne vektlegges i vurderingen.
 

Merk at fordelsbeskatning skal foretas selv om formuesobjektet har vært under rehabilitering, i opplag eller annet.   
 

Egenbetalinger

Dokumenterte innbetalinger til selskapet fra eier for bruken/driften av formuesobjektet, vil redusere den skattepliktige fordelen krone for krone. Er fordelen beregnet til kr 100 og eier har betalt kr 80 til selskapet for disposisjonsretten, vil fordelen bli beskattet med kr 20.
 

Merk at leie innbetalt fra andre enn eier/eiers nærstående, ikke reduserer fordelen. Slik innbetaling kommer isteden forholdsmessig til fradrag for den perioden formuesobjektet er utleid, jf. over.
 

Kostnader til forvalting, drift og vedlikehold dekkes av selskapet i de tilfellene selskapet står som eier av formuesobjektet. Dette kan være kostnader til strøm, offentlige avgifter, forsikringer, gartner, eiendomsskatt mv. Slike kostnader kan være fradragsberettiget. Fordi sjablongen er satt høyt, gjøres det ikke tillegg i beregningen av fordelen for slike kostnader.
 

Flere eiere

Der selskapet har flere eiere som oppfyller eier- og kontrollkravet, skal den skattepliktige fordelen fordeles likt mellom eierne, uavhengig av eierandel. Departementet har bedt om innspill på alternative fordelinger, f.eks. basert på eierandel, så her kan det bli forandringer.
 

Har selskapet hatt flere ulike eiere i løpet av inntektsåret, skal hver eier skattlegges for den perioden han var eier i selskapet.


4. Konsekvens

Dersom vilkårene beskrevet over er oppfylt, skal selskapet uttaksbeskattes for verdien. Det innebærer at selskapet skal inntektsføre den beregnede fordelen. Eieren skal utbyttebeskattes med effektiv sats 35,2 % (2022) for den samme fordelen disposisjonsretten utgjør. For eier i aksjeselskap er det viktig å passe på at aksjelovens regler om utbytteutdelinger er fulgt, slik at ikke utbyttet blir ansett ulovlig, med de konsekvenser dette medfører bl.a. for skjermingsfradraget.
 

Ved indirekte eie vil det fortsatt være eieren som utbyttebeskattes og selskapet som eier formuesobjektet som uttaksbeskattes. Er det aktuelt å klassifisere fordelen av disposisjonsretten som lønn som tilordnes den indirekte eieren, vil det påløpe arbeidsgiveravgift, og selskapet vil ha fradragsrett som for øvrige lønnskostnader. 
 

Alle leieinntekter vil være skattepliktige for selskapet. Kostnader knyttet til utleien kan fradragsføres.
 

For selskaper som erverver formuesobjekter som er omfattet av disse reglene, og som utelukkende benyttes i virksomheten, f.eks. i produksjon, utleie eller kjøp/salg, vil den sjablongberegnede fordelen kunne reduseres til null ved at selskapet dokumenterer at formuesobjektene kun har vært brukt til inntektsskapende aktivitet i inntektsåret. Dette kan være krevende, og departementet har derfor bedt om innspill på en mulig unntaksregel for slike selskap.


5. Salg

Det foreslås at ved overdragelse av formuesobjekter omfattet av forslaget til eier eller eiers nærstående, skal fordel beregnes til differansen mellom salgsvederlaget og det høyeste av omsetningsverdi og anskaffelseskost, tillagt påkostninger og vedlikehold til oppussing og tilpasning.  Fordelen skal anses som utbytte for eier, og uttak for selskapet, jf. over.
 

Kostnader til vedlikehold i form av oppussing og tilpasninger foreslås lagt til anskaffelseskosten, uavhengig av om slike kostnader har vært aktivert eller utgiftsført av selskapet. Dette kan være kompliserende, men er foreslått for å unngå uønskede tilpasninger, f.eks. ved at selskapet kjøper en eiendom og pusser opp denne før den selges til eier uten at kostnaden til oppussing oppveies av verdiøkningen på eiendommen.
 

Dette som en oppsummering. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS dersom du ønsker å høre mer om hvordan dette forslaget vil påvirke din hverdag.

 

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.