Ny og avklarende entreprisedom fra Høyesterett
Skrevet av: Advokat/partner Mats Ola Harberg og advokatfullmektig Marie Liang

Hvilke krav stilles til innsigelser mot entreprenørens sluttoppstilling?

Høyesterett avsa 31. januar en dom som avklarer hvilke krav som stilles til innsigelser til entreprenørens sluttoppstilling.

 

Høyesterett konkluderte med at det ikke er krav til at innsigelser må begrunnes, men at innsigelsene må identifisere hvilke deler av kravsbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides, og at dette må gjøres slik at en normalt forstandig entreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas.

 

Dommen er avsagt på bakgrunn av NS 8415, men har betydning for de øvrige NS-kontraktene med tilsvarende bestemmelser (NS 8405, NS 8406, NS 8407, NS 8416 og NS 8417).


Nærmere om saksforholdet i dommen og Høyesteretts vurdering
Partene i saken var Skanska Norge AS («Skanska») og HGT AS («HGT»). HGT utførte grunnarbeider som underentreprenør i forbindelse med kontrakt mellom Skanska og Hordaland fylkeskommune. Det oppstod tvist om sluttoppgjøret, blant annet om Skanska hadde fremmet innsigelser til HGTs sluttoppstilling i tide.

 

Spørsmålet Høyesterett behandlet, var hvilke krav som skal stilles for at det skal foreligge innsigelser mot underentreprenørens sluttoppstilling.

 

NS 8415 punkt 33.2 regulerer kravet til hovedentreprenørens innsigelser til underentreprenørs sluttoppstilling. Følgende fremgår av de relevante avsnittene i bestemmelsen:

 

«Er ikke annet avtalt, skal innsigelser hovedentreprenøren har mot sluttoppstillingen eller krav han har mot underentreprenøren i forbindelse med kontrakten, fremsettes innen betalingsfristen. Innsigelser og krav som hovedentreprenøren har fremsatt tidligere, skal gjentas overfor underentreprenøren innen fristen dersom den opprettholdes.

 

Innsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere. Dette gjelder likevel ikke innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift.»

 

Bestemmelsen fastslår at hovedentreprenøren taper innsigelsene dersom de ikke fremmes i tide, med den konsekvens at hovedentreprenøren må betale i henhold til underentreprenørens sluttoppstilling. Derfor er det svært viktig å fremme rettidige og formriktige innsigelser.

 

Ved sin vurdering tok Høyesterett utgangspunkt i ordlyden «innsigelser» i NS 8415 punkt 33.2 og prinsippet om at kontrakter mellom profesjonelle parter skal tolkes objektivt med utgangspunkt i en naturlig språklig forståelse av ordlyden.

 

Høyesterett konkluderer med at en naturlig forståelse av uttrykket «innsigelser» i den sammenheng det er brukt i NS 8415 pkt. 33.2, er at hovedentreprenøren må bestride underentreprenørens sluttoppstilling innen fristen på 2 måneder. Hovedentreprenøren må med andre ord utvetydig ta stilling til sluttoppstillingen. En ren beklagelse eller mishagsytring er ikke tilstrekkelig.

 

Det neste spørsmålet var hvor detaljert en innsigelse må være. Skanska og HGT var særlig uenige om dette.

 

Basert på en ordlydsfortolkning og sett hen til øvrige bestemmelser i NS 8415, kom Høyesterett frem til at det ikke kan innfortolkes et krav om at innsigelser må begrunnes, men at innsigelsene må identifisere hvilke deler av kravsbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides, og at dette må gjøres på en slik måte at en normalt forstandig underentreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas.

 

Hva betyr Høyesteretts avgjørelse for aktørene i byggebransjen?

Høyesteretts dom innebærer en avklaring av et spørsmål som har vært gjenstand for en rekke tvister den siste tiden.

 

Høyesteretts konklusjon innebærer at det vil være tilstrekkelig med en relativt enkel skjematisk oppstilling av kravene i sluttoppstillingen med angivelse av hvilke poster som bestrides og med hvilket beløp. Etter vår oppfatning vil det likevel være hensiktsmessig å begrunne avvisningen kort. Dette vil forenkle den videre behandlingen av sluttoppgjøret og dialogen rundt dette.

 

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson