Ny lov om arv og dødsboskifte
02.05.2019
Skrevet av: Karina Johnsen

Sommeren 2018 la Justis- og beredskapsdepartementet frem forslag til ny arvelov som vil erstatte både arveloven av 1972 og skifteloven av 1930. Forslaget har siden vært til behandling hos justiskomiteen som nå har gitt sin innstilling. Komiteen henstiller Stortinget om å vedta regjeringens forlag slik det er utformet. Nå skal Stortinget behandle lovforslaget, og det forventes vedtakelse i løpet av maimåned.

 

Dagens regler om arv og skifte videreføres i stor grad i forslaget til ny arvelov. Det gjøres for eksempel ingen endringer i ektefellers eller samboeres arverett. Regjeringen hadde foreslått at den beløpsmessige begrensningen av pliktdelsarven skulle økes til 25G, dvs. ca. 2,5 millioner kroner. Justiskomiteen foreslår imidlertid at denne kun økes til 15G, dvs. ca. 1,5 millioner kroner. 

ENDRINGER DU BØR MERKE DEG

 

Pliktdelsarven – endringer i beløpsbegrensninger

Den kjente pliktdelsarven til livsarvingene vil fremdeles utgjøre 2/3 av formuen. I dag kan arven til en livsarving begrenses beløpsmessig til 1 million kroner. Det er nå foreslått at denne begrensningen økes til 15G (G = folketrygdens grunnbeløp), dvs. ca. 1,5 millioner kroner i dag. Samtidig innstilles det også på at den særlige begrensningen på kr 200 000 per barnebarn skal fjernes.


Større testasjonsfrihet

Videre er det foreslått å fjerne den gjenstandsmessige pliktdelsarven. Det innebærer at arvelater i testament kan bestemme at en livsarving skal overta en bestemt eiendel, selv om verdien av eiendelen overstiger arvingens andel av arven. Arvingen må i så tilfelle betale det overskytende til boet. Videre vil arvelater også få mulighet til å bestemme at en livsarving skal få arven utbetalt i kontanter. Lovendringen gir altså arvelater større testasjonsfrihet. 

 

Uskifte

Gjenlevende ektefelle råder som eier av hele uskifteboet, og dette utgangspunktet videreføres i ny arvelov. Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom vil imidlertid fjernes. Regelen om at gjenlevende ektefelle ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til uskifteboets formue blir stående. Det innebærer at hvis gjenlevende gir bort fast eiendom, må det vurderes etter regelen om gaven står i misforhold til uskifteboets formue.

 

Avtaler om fremtidig arv

I gjeldende arvelov er det et totalforbud mot å disponere over arv man venter. I ny arvelov foreslås det å myke opp dette forbudet. Det vil fremdeles være et absolutt forbud mot å inngå avtaler om salg til tredjeperson av gjenstander en arving ser for seg å overta, men arvingene kan seg imellom avtale hvem som skal overta hva på et fremtidig skifte.

 

Avkortning av arv

Etter gjeldende arvelov skal det gjøres fradrag for gaver eller forskudd på arv som livsarvingen har mottatt mens arvelater levde. Etter ny arvelov endres dette til at avkortning kun skal skje hvis avkortning var satt som betingelse for den økonomiske ytelsen arvingen mottok.

 

Overgangsregler

Når det gjelder hvilken lov som skal gjelde i overgangen mellom gammel og ny arvelov, er det tidspunktet for dødsfallet som avgjør. Dagens lov vil gjelde hvis dødsfallstidspunktet er før ny arvelov har trådt i kraft. I uskiftetilfellene er det tidspunktet for lengstlevendes død – eller tidspunktet for når det kreves oppgjør av uskifteboet – som er avgjørende. Det innebærer at lengstlevende kan gi bort fast eiendom etter at loven har trådt i kraft, selv om førstavdøde døde for mange år siden.

 

Når det gjelder overgangsreglene for pliktdelsarv, vil arvelater få ett år fra ikrafttredelse av ny lov til å endre testamentet hvis dette skulle stride mot de nye reglene. Hvis arvelater ikke endrer testamentet, vil testasjonen være ugyldig hvis det strider mot de nye pliktdelsreglene.

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.