Koronavirus og økonomisk nødhjelp – forholdet til statsstøttereglene 18.03.2020
Siden fredag 13. mars 2020 har regjeringen og Stortinget vedtatt en omfattende tiltakspakke for å motvirke de økonomiske utfordringene koronautbruddet har skapt. Og flere tiltak vil komme. Dette er kjærkomne nyheter for mange bedrifter som opplever kanselleringer, avbestillinger og generelt dårlig omsetning som følge av koronautbruddet.
Statlig økonomisk støtte til næringslivet, selv i en krisesituasjon som denne, reiser problemstillinger knyttet til det EØS-rettslige handlingsrommet for statsstøtte. Dersom din bedrift oppnår en økonomisk fordel av tiltakene fra myndighetene, er det derfor viktig å være klar over de EØS-rettslige reglene om statsstøtte.
Selektiv støtte
EØS-avtalen artikkel 61 (1) forbyr som utgangspunkt statlig støtte til bedrifter.
Statsstøtteforbudet rammer støtte som er selektiv. Dette innebærer at generelle tiltak som gjelder næringslivet som helhet, ikke rammes av forbudet. Myndighetene vil for eksempel kunne endre generelle regler som skatte- og avgiftssats uten at det er statsstøtte i EØS-rettslig forstand, ettersom slike endringer ikke er selektive. De fleste tiltakene som er vedtatt av norske myndigheter, er slike generelle støttetiltak som ikke rammes av forbudet i EØS-avtalen. Myndighetene poengterer imidlertid at det vil kunne bli aktuelt å komme med ytterligere og mer målrettede støttetiltak.
Støtte som retter seg mot særskilte bedrifter eller særskilte bransjer, rammes som utgangspunkt av forbudet mot støtte, men EØS-avtalen har et betydelig handlingsrom som gir rom for unntak.
Unntak – lovlig støtte
Naturkatastrofe eller andre eksepsjonelle hendelser
Ett av EØS-avtalens unntak fra forbudet mot statlig støtte, finner vi i artikkel 61 (2) b). Bestemmelsen gjør unntak for tiltak som har til formål å bøte på skader som skyldes «naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser».
Frem til fredag 13. mars 2020 var unntaket kun blitt anvendt på rene naturkatastrofer. Fredag 13. mars 2020 godkjente imidlertid EU-kommisjonen Danmarks tiltakspakke for å håndtere koronautbruddet under den tilsvarende bestemmelsen i EU-traktaten. Tiltakspakken gjaldt kompensasjon i forbindelse med kansellering av store offentlige arrangementer.
Det er også grunn til å merke seg at EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, nylig uttalte at kommisjonen vil arbeide for at statsstøtte skal kunne nå bedrifter som trenger det, og at reglene om statsstøtte ikke skal være et unødvendig hinder. Handlingsrommet under statsstøttereglene vil derfor benyttes for å sikre virksomheter.
Erfaringer fra finanskrisen viser imidlertid at handlingsrommet for å gi støtte strammes inn når den mest prekære krisen avtar, og man går over i en periode med gjenoppbygging og restrukturering.
Godkjennelse fra ESA
For støtte gitt av norske myndigheter, er det EFTAs Overvåkingsorgan (ESA – EFTA Surveillance Authority) som er relevant myndighet. Alle planlagte nye støttetiltak skal i utgangspunktet meldes til ESA og godkjennes, og ikke iverksettes før slik godkjennelse foreligger.
Det er grunn til å tro at norske myndigheter har tett dialog med ESA om mulige krisepakker til norske selskaper i forbindelse med koronaviruset. Leder for statsstøtteavdelingen i ESA, Gjermund Mathisen, bekreftet til Dagens Næringsliv i forrige uke at ESA og norske myndigheter diskuterer mulige krisepakker.
Det lover også godt når tiltakspakken til Danmark ble godkjent av EU-kommisjonen på under 24 timer. Behandlingstiden for å få godkjent en søknad om støtte kan vanligvis ta flere måneder.
Konsekvenser av å motta ulovlig støtte
Dersom statlig støtte er i strid med forbudet etter EØS-avtalen artikkel 61 (1), og ingen unntak gjør støtten lovlig, er hovedregelen at støtten med tillegg av renter, skal tilbakeføres til staten. Dette kan være utfordrende og tyngende for den enkelte bedrift, særlig i en prekær situasjon som den koronautbruddet har skapt.
Del på facebook
Del på LinkedIn