Ingen angrerett i butikk
27.11.2018
Skrevet av: Marie Klostereng Eid

Peder har dårlig tid, men får plutselig øye på drømmebuksa i butikkvinduet han haster forbi hver dag på vei hjem fra jobb. Peder vet han må forte seg hjem til familien, så han løper innom butikken, kjøper med seg en bukse i rett størrelse og drar hjem.
 

Etter at middagen er fortært og barna er i seng, kommer Peder på buksa som ligger i handleposen. Han tar den frem og trekker den på seg. Men – den er ikke fin i det hele tatt! Han angrer på kjøpet.

Dagen etter strener Peder ned i butikken, legger buksa og kvitteringen på kassadisken og ber om å få levere den tilbake og få igjen pengene. Men den ansatte i butikken sier nei. Peder mener han har rett til å angre kjøpet, og forteller at han har hørt om noe som heter angreloven.

I de store kjedebutikkene får han alltid igjen pengene om han angrer på kjøpet. Når den butikkansatte står på sitt, sier han at han må få lov til å bytte den i en annen vare. Det får han heller ikke, og Peder tenker han må ringe Forbrukerrådet.

 

Denne historien er ikke ulik historier vi ofte hører, både i jobbsammenheng og fra venner og bekjente. Mange forbrukere er sikre på at de har en lovfestet rett til å få igjen pengene på kjøp de angrer, eller i det minste at de har rett til å bytte varen i en annen av butikkens varer. Sånn er det faktisk ikke. Det er forbrukerkjøpsloven som regulerer forholdet mellom en forbruker og en næringsdrivende selger. Med forbruker menes enkelt sagt en fysisk person som handler varer til privat bruk. Forbrukerkjøpsloven gir forbrukeren en rekke sterke rettigheter, men angre- og bytterett i butikk er ikke en av dem.
 

Bytterett, åpent kjøp og fornøydhetsgaranti

Til tross for at retten til å få igjen pengene eller få byttet varen i en annen vare ikke er lovfestet, praktiserer de aller fleste butikker en raus servicepolicy som gir deg både åpent kjøp og bytterett i et gitt antall dager.
 

I dag er slike ordninger såpass vanlig at forbrukeren omtrent alltid kan regne med å få byttet varen så lenge han eller hun kan fremvise kvittering, og holder fristen oppført nederst på den. Det er butikken som setter premissene og bestemmer hva slags bytteregler de skal ha. Som oftest får man ikke byttet varer som er kjøpt på salg, eller hygieniske artikler, undertøy, badetøy o.l. 
 

Flertallet av de store kjedene praktiserer også åpent kjøp, som gir forbrukeren muligheten til å få igjen pengene for en ubrukt vare i flere dager etter kjøpet. Enkelte kjedebutikker har også ustedet en såkalt fornøydhetsgaranti, der de lar forbrukeren returnere produktet og få igjen pengene dersom de ikke er 100 % fornøyd med varen, til tross for at de har tatt den i bruk og testet den ut hjemme. Som oftest kreves det at varen i det vesentligste er i samme stand som da den ble kjøpt, og det oppstilles noen begrensninger i type vare.
 

Angreretten

I eksempelet over viste Peder til «angreloven» da han ville returene buksa. De fleste har hørt om angrerettloven, men mange er ikke klar over er at den kun gjelder kjøp som er gjort utenfor selgers faste tilholdssted. Med det menes for eksempel kjøp over internett, telefon, på døra hjemme, på gaten eller på en stand i byen (de tre siste eksemplene gjelder kun hvis man har handlet for over 300 kroner), og nettopp ikke i butikklokalene til selger.

Angreretten er en omfattende rettighet for forbrukeren som gjelder i alle EØS-land, og er et eksempel på hvor sterkt forbrukervern vi har. Forbrukeren behøver ikke å oppgi noen grunn for å benytte seg av angreretten, men han eller hun må overholde fristen, som normalt er 14 dager fra varen ble mottatt. Det er viktig at varen ikke er tatt i bruk eller skadet. Forbrukeren bør henvende seg skriftlig til selger, og aller helst fylle ut skjemaet han eller hun fikk tilsendt fra selgeren. På den måten slipper man diskusjoner i etterkant om hvorvidt angrerettsfristen er overholdt mv. Forbrukeren skal få tilbakebetalt alle pengene han eller hun har betalt for varen, men er selv ansvarlig for returkostnadene.
 

Det finnes noen unntak fra angreretten, for eksempel spesialbestilte varer til forbrukeren og typisk ferske varer som mat og blomster. For at angreretten ikke skal gjelde i disse tilfellene må selger informere forbrukeren om dette.

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.