Forslag til endringer i aksjeloven § 3-8

Regjeringen, ved nærings- og fiskeridepartementet, la 21. juni frem et forslag til endringer i aksjelovene. Det gjelder blant annet endringer i aksjeloven § 3-8, som handler om avtaler mellom selskapet og nærstående til selskapet.

 

Hovedformålet med aksjeloven § 3-8 er å hindre at selskapers kapitalgrunnlag svekkes til skade for kreditorer eller aksjeeiere som er i mindretall. Dette formålet ligger fast, selv om departementet foreslår endringer. 

Nedenfor gjør vi rede for de viktigste endringene i departementets forslag.
 Vi understreker at forslaget eventuelt må vedtas av Stortinget for å bli gjeldende. Inntil da må selskaper fortsatt forholde seg til de nåværende kravene etter § 3-8.


Kompetanse flyttes fra generalforsamlingen til styret

Kompetansen til å godkjenne avtaler mellom selskapet og nærstående legges til styret, i motsetning til dagens krav om beslutning i generalforsamlingen. Forslaget innebærer at styret ved godkjenningen skal avgi en redegjørelse om at avtalen skjer på markedsmessige vilkår (som i dag). I tillegg skal styret avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er samsvar mellom ytelsene, samt at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet er ivaretatt. I tillegg til å sendes til Foretaksregisteret for registrering (som nå), skal redegjørelsen og erklæringen sendes til alle aksjeeiere.

 

Forslaget om flytting av kompetanse fra generalforsamlingen til styret har bakgrunn i behovet for å effektivisere prosessen med godkjenning av § 3-8-avtaler. I tillegg mener departementet at en slik godkjenningskompetanse naturlig ligger innenfor styrets forvaltningsansvar etter aksjeloven.

 

Endring av terskelen for hvilke avtaler som rammes av § 3-8

Terskelen for at selskapets ytelse skal omfattes av § 3-8 endres til å gjelde ytelser med en virkelig verdi på mer enn 2,5 % av selskapets balansesum, basert på siste godkjente årsregnskap, eventuelt en revidert mellombalanse. Dagens terskel er en tidel av selskapets aksjekapital. En slik endring vil trolig innebære at færre avtaler omfattes av kravet til godkjenning etter § 3-8 – spesielt for selskaper av en viss størrelse.

 

I tillegg økes beløpsgrensen for ytelser som uansett ikke omfattes av kravet til godkjenning etter § 3-8, fra kr 50 000 til kr 100 000.

 

Endring av rettsvirkninger for overtredelse av § 3-8

Dagens regler innebærer at avtaler mellom selskapet og nærstående er ugyldige hvis de ikke er godkjent av generalforsamlingen, det vil si at de ikke er bindende for selskapet. I disse tilfellene kan selskapets avtalemotpart ikke påberope seg aktsom god tro for å fastholde avtalen.

 

Departementet foreslår å endre denne regelen for å verne avtalemotparter som har handlet i aktsom god tro knyttet til at avtalen var godkjent. Begrunnelsen er at når selskapet kan hevde seg ubundet av avtaler som ikke er i tråd med reglene i § 3-8, åpner det for at selskapet får en utilsiktet spekulasjonsadgang knyttet til å reversere avtaler som viste seg å være ufordelaktige. Et eventuelt konkursbo kan også gis en tilfeldig fordel.

 

I tilfellet med konkursboer, der det ofte er meget begrensede midler, kan det være beleilig for bostyrer å kreve at en rekke avtaler selskapet hadde inngått før konkurs skal kjennes ugyldig, og at ytelsene tilbakeføres – som følge av manglende godkjenning. Departementet anser altså ikke dette som en verneverdig interesse, og ønsker med forslaget å komme den godtroende avtalemotpart i møte.

 

 

 

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson