Ny forvaltningslov er vedtatt

Forvaltningsloven er en av de mest sentrale lovene vi har i Norge, og den 20. juni i år ble ny forvaltningslov kunngjort.

Gjeldende forvaltningslov er fra 1967, og justis- og beredskapsdepartementet har siden 2019 lagt ned et stort arbeid med den nye loven. Hensikten har vært å modernisere og effektivisere offentlig forvaltning i tråd med utviklingen i samfunnet ellers. Dette formålet kommer også eksplisitt til uttrykk i lovens § 1, hvor det heter at «[l]oven skal fremme rettssikkerhet for den enkelte og legge til rette for en effektiv, enhetlig og tillitsskapende forvaltning».

Det er foreløpig uklart hvor lang tid det vil ta før den trer i kraft, og de enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid og gi overgangsregler.

Sammenlignet med den gjeldende forvaltningsloven fra 1967, har den nye loven nesten dobbelt så mange paragrafer. Dette er et resultat av at man nå har lovfestet regler som tidligere ikke har vært skrevet ned, men som har fulgt av ulovfestede rettsprinsipper utviklet gjennom domstolenes praksis.

Den nye loven fremstår mer oversiktlig og leservennlig, med fokus på klarhet og lettfattet språk. I lovforarbeidene fremgår det også at det har vært lagt stor vekt på at loven skal være brukervennlig, både for forvaltningen og de private partene i en forvaltningssak.

Videre er det en viktig endring i den nye loven at den legger til rette for at forvaltningen kan være teknologinøytral. Den nye loven skal altså tilrettelegge for teknologisk utvikling og digitalisering av forvaltningen. Loven gir derfor bestemmelser om at et forvaltningsorgan kan automatisere saksbehandlingen under forutsetning av at kravene som ellers stilles til saksbehandlingen, oppfylles.

Dagens bestemmelse om rett til dekning av vesentlige sakskostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket til en parts gunst, videreføres i den nye loven.