Week 8: #DidYouKnow - Consent to change of ownership 2 (Norwegian Only)
24.02.2022
Written by: Jonas Melander, Thea Tveter og Marianne Aanes Stenstvedt

I #VissteDuAt uke 6 (les artikkelen her) skrev vi at aksjer som utgangspunkt kan omsettes og overdras fritt, med mindre annet er bestemt i lov, vedtekter eller avtale mellom aksjeeierne. En slik begrensning følger direkte av aksjeloven, ved at det kreves samtykke til erverv av selskapets aksjer. I denne artikkelen går vi nærmere inn på hvilke handlingsalternativer kjøperen av en aksje – erververen – har, dersom styret i selskapet ikke samtykker til overdragelsen.


Valg av handlingsalternativ etter aksjeloven tilligger erververen, ikke selger - avhender. Hvis styret i selskapet beslutter å ikke samtykke til overdragelsen har erververen fire muligheter etter aksjeloven:

 

  1.  Erververen kan omgjøre avtalen.
    Dette innebærer at den opprinnelige eieren/selgeren av aksjene på ny overtar disse, mot at kjøpesummen tilbakeføres til erververen. Dette alternativet gir erververen en rett til å selge aksjene tilbake til opprinnelig eier, og opprinnelig eier en plikt til å betale tilbake kjøpesummen. Alternativet gjelder kun om ikke noe annet er fastsatt i avtalen.
     
  2. Erververen kan selge aksjen.
    Dette alternativet innebærer at erververen gis adgang til å avhende aksjen til enhver interessent. Videresalg kan være uaktuelt i selskaper hvor erverv av aksjene er betinget av at en erverver oppfyller gitte forutsetninger og det bemerkes at også ny erverver er avhengig av styrets samtykke. Dersom erververen velger dette alternativet bør det derfor vurderes om styret i selskapet vil samtykke til denne kjøperens eierskap til aksjene.
     
  3. Erververen kan reise søksmål om gyldigheten av nektelsen.
    Alternativet innebærer at erververen gis rett og anledning til å reise sak – et søksmål – mot selskapets styre, som har nektet å samtykke til ervervet. Dersom retten finner at nektelsen var lovlig, er erververen tvunget til å benytte seg av de øvrige alternativene. Dersom retten finner at nektelsen var ulovlig, vil styret måtte fatte et nytt vedtak i henhold til rettens avgjørelse. Ved å ta ut et søksmål risikerer samtidig erververen å måtte betale kostnadene for å gjennomføre rettssaken, dersom styret hadde rett til å nekte erververen samtykke. Denne risikoen bør inngå i vurderingen av handlingsalternativer som erververen gjennomfører.
     
  4. Erververen kan kreve aksjene innløst.
    Ved valg av dette alternativet kan selskapet pålegges å overta aksjene, etter de nærmere retningslinjer som følger av aksjelovens bestemmelser. Det er imidlertid begrensninger knyttet til denne retten. Erververen kan ikke kreve innløsning hvis selskapet kan utpeke en annen som er villig til å overta aksjene på samme vilkår som erververen, eller dersom innløsning vil medføre vesentlig skade for selskapet eller vil virke urimelig.

 

Felles for disse alternativene er at erververen må igangsette et av de fire handlingsalternativene innen to måneder etter at erververen ble kjent med samtykkenektelsen, med mindre en annen frist er fastsatt i selskapets vedtekter. Oversittes denne fristen kan styret kreve aksjen solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg.

 

Samtykkenektelse ved erverv av aksjer kan by på frustrasjon og usikkerhet. I en slik situasjon er det vår klare anbefaling å rådføre seg med en advokat, for å få oversikt over og en vurdering av de ulike handlingsalternativene som er tilgjengelige. Slike saker kan by på stor økonomisk risiko, og det er derfor viktig å være kjent med hvilke rettigheter og alternativer som finnes.

 

***

 

Advokatene i Svensson Nøkleby besvarer regelmessig spørsmål knyttet til aksjeoverdragelser og styrets rolle i slike situasjoner. Ta kontakt dersom du eller din bedrift har behov for bistand.

Do you want to receive news and invitations from us? Sign up for our newsletter here.