Uke 50: #VissteDuAt – Lag og foreninger og de ledende organene
Skrevet av: Advokat Per Karsten Wahl og advokatfullmektig Lydia Kirksæther

I forrige #VissteDuAt ga vi en innføring i gjeldende rett for lag og foreninger. Denne artikkelen finner du her: Lag og foreninger - hvilke regler gjelder? Denne uken gjør vi nærmere rede for reguleringen av de ledende organene i landets mange lag og foreninger.


Årsmøtet - det øverste organ

Foreninger har stor frihet når det gjelder hvordan de velger å organisere seg, og derfor finnes det mange variasjoner. Likevel er det vanlig at foreninger har et årsmøte eller en generalforsamling som sin høyeste myndighet. Årsmøtet kan som hovedregel ta stilling til ethvert spørsmål som angår foreningen, og det er som utgangspunkt kun medlemmene som har tale- og stemmerett.

 

Generalforsamlingens kompetanse utledes normalt fra foreningens vedtekter. Vedtektene setter likevel ikke definitive grenser for årsmøtets myndighetsutøvelse, siden det nettopp er årsmøtet som kan vedta og endre vedtektene. Der vedtektene er tause, avgjøres grensene for årsmøtets myndighet av foreningspraksis, alminnelige prinsipper samt foreningens formål og dagsorden for møtet.

 

Avhengig av hva vedtektene og tidligere praksis i den aktuelle foreningen gir anvisning på, kan innkalling til årsmøtet enten gjøres formelt, eksempelvis med brev til hvert av medlemmene, eller uformelt, typisk med oppslag i klubbhus eller medlemsblad. Det samme gjelder gjennomføringen, både når det gjelder valg av ordstyrer, hvilke saker som kan behandles på møtet og hvilke flertallskrav som stilles for de enkelte beslutningsprosesser.
 

Årsmøtets beslutninger

En følge av at årsmøtet/generalforsamlingen er øverste myndighet i foreningen, er at det har både instruksjons- og omgjøringskompetanse overfor andre organer i foreningen. Dette gir årsmøtet både stor frihet til å stake ut kursen for foreningen som helhet, men også til å påvirke enkeltsaker ved å gi konkrete instrukser. En annen følge av at generalforsamlingen er foreningens øverste organ, er at det ikke finnes noen mulighet til å klage over generalforsamlingsvedtak. Det er imidlertid en begrenset adgang til å få årsmøtets beslutninger prøvet i domstolene.

 

Styre er frivillig for foreninger

Vedtektene avgjør om en forening skal ha et styre, og hvilke plikter dette styret eventuelt skal ha. Vedtektene regulerer også arbeidsfordelingen mellom eventuelle andre styreorganer, som landsstyre, sentralstyre eller arbeidsutvalg og liknende.

 

Styremedlemmene velges som hovedregel blant foreningens medlemmer. Blir man stemt inn i styret, må man selv samtykke i å bli valgt. Det oppstår ikke automatisk noen plikt til å delta.

 

Når det gjelder gjennomføring av styrets møter, stiller foreningsretten krav om at alle styremedlemmer må ha fått tilstrekkelig varsel om møtet og reell mulighet til å delta. Videre må minst halve styret møte for at vedtak skal kunne fattes. Heller ikke utenfor koronatider trenger møtene nødvendigvis foregå ved fysisk oppmøte, med mindre vedtektene regulerer dette særskilt. Foreningsretten stiller imidlertid krav om at møtet uansett avholdes på en måte som muliggjør kommunikasjon fra alle styremedlemmene. Videomøter er et alternativ, som er særlig aktuelt nå om dagen.
 

En administrativ stab er også frivillig for foreninger

Selv om det kan være praktisk med en administrativ stab i større foreninger, er det vanlige i de mindre foreningene at styret står for den daglige ledelsen. Ofte er dette også mest praktisk, da saker av uvanlig art eller stor betydning for foreningen uansett må overlates til styret, med mindre det har tatt eksplisitt stilling til hvordan situasjonen skal behandles.

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson