Uke 42: #VissteDuAt – Godtgjørelse til styret og krav til noter i årsregnskapet
Skrevet av: Advokat Endre Bakke Arntzen og advokatfullmektig Thea Tveter

Forrige uke så vi på reglene om lønn til daglig leder og andre ledende ansatte. I denne ukens #VissteDuAt ser vi på reglene om styrehonorar og hvilke krav regnskapsloven stiller til opplysninger om ytelser til ledende personer.


Godtgjørelse til styret

Godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører fastsettes av generalforsamlingen. Dette innebærer at styremedlemmer mv. ikke har krav på godtgjørelse uten at dette fastsettes særskilt. Fastsettelse av styremedlemmers godtgjørelse kan ikke overføres til andre selskapsorganer. I selskaper der styremedlemmer velges av bedriftsforsamlingen, er det bedriftsforsamlingen som skal fastsette styremedlemmenes godtgjørelse. I begge tilfeller bortfaller retten til godtgjørelse ved konkurs i selskapet. Retten bortfaller fra konkursåpningen, jf. dekningsloven § 1-4 (3).

 

Aksjeloven gir ingen regler om størrelsen på godtgjørelsen. Det fremgår av NUES (Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse) at godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Normalt fastsettes styrehonorar til et fast årlig beløp.

 

Styrehonorar er en skattepliktig fordel og skal behandles som lønnsinntekt.

Krav til informasjon om lønn og annen godtgjørelse i noter til årsregnskapet

For aksjeselskaper som ikke er «store foretak» etter regnskapsloven § 1–5, ofte beskrevet som øvrige foretak, reguleres kravene til opplysninger om ytelser til ledende personer av regnskapsloven § 7–31.

 

For disse selskapene stiller regnskapsloven blant annet krav om at notene opplyser om de samlede utgifter til lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I tillegg plikter selskapet å opplyse om eventuell avtale om særskilte vederlag ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet/vervet til daglig leder eller styremedlemmer, såkalte «gylne fallskjermer». Det samme gjelder forpliktelser knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser for ansatte og tillitsvalgte.

 

For aksjeselskaper som defineres som «små foretak», jf. regnskapsloven § 1–6, reguleres kravet til opplysninger om ytelser til ledende personer av regnskapsloven § 7–44. Små foretak omfatter regnskapspliktige foretak som ikke anses som store foretak, og som to år på rad oppfyller minst to av disse tre kravene: (i) salgsinntekter er mindre enn 70 millioner kroner, (ii) balansesum (summen av eiendelene i balansen) er mindre enn 35 millioner kroner eller (iii) færre enn 50 ansatte målt i gjennomsnittlig antall årsverk i regnskapsåret.

 

Opplysningsplikten er i hovedsak den samme for «små foretak» som for øvrige foretak etter regnskapsloven § 7-31. Små foretak er imidlertid ikke underlagt krav om opplysning knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser for ansatte og tillitsvalgte.

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson