Uke 14: #VissteDuAt: Starte egen virksomhet? Slik unngår du de klassiske fallgruvene.
Skrevet av: Marianne Aanes Stenstvedt og Endre Bakke Arntzen

Sjansen for å lykkes med etableringen av en ny virksomhet øker med god planlegging. Før du starter opp, er det noen viktige ting du bør ta stilling til.



 Er det et marked for virksomheten du ønsker å drive?

Det første du bør tenke på, er om det finnes et marked for de varene eller tjenestene du vil tilby. Hvis det er sterke konkurrenter i det aktuelle markedet, kan det være lurt å fremheve det som skiller dine varer/tjenester fra andre.

 
 Valg av selskapsform

 

Før oppstart må du ta stilling til hvilken selskapsform som passer best. De to vanligste selskapsformene er aksjeselskap og enkeltpersonforetak. De viktigste forskjellene mellom disse er:

 

Aksjeselskap
  • Krav om minimum 30 000 kroner i aksjekapital. Aksjeinnskuddet kan gjøres opp ved overføring av eiendeler (såkalt tingsinnskudd), men dette krever noe mer dokumentasjon.
  • Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt, noe som innebærer at eierne ikke blir personlig ansvarlig for selskapets gjeld.
  • Et aksjeselskap kan eies av flere.
  • Et aksjeselskap må følge aksjelovens regler, blant annet krav til styre, avholdelse av generalforsamling, innsending av aksjonæroppgave og årsregnskap mv.
  • Eierne kan ansettes i selskapet, og oppnå rettigheter som ordinære arbeidstakere.
  • Det er lettere å få investorer.

 

Enkeltpersonforetak
  • Lave oppstartskostnader siden det ikke er noe minstekrav til kapital.
  • Et enkelpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt, slik at innehaveren er personlig ansvarlig for foretakets gjeld.
  • Det kan kun være én innehaver (eier).
  • Drift av enkeltpersonforetak innebærer få formelle krav (aksjeloven gjelder ikke).
  • Innehaveren kan ikke være ansatt i bedriften, og oppnår dermed ikke rettigheter som ansatt.


Hvis du ønsker at virksomheten skal vokse, og at du etter hvert skal få ansatte, anbefaler vi at du stifter et aksjeselskap. Denne selskapsformen verner deg mot forpliktelser som virksomheten pådrar seg, i tillegg til at du kan få med andre personer på eiersiden.

 
 Budsjett og føring av regnskap


Sørg for å ha et realistisk budsjett med forventede inntekter og kostnader. Løpende regnskapsførsel er viktig for å holde kontroll på økonomien. Husk at mangelfull/manglende regnskapsføring eller rapportering til offentlige myndigheter er en alvorlig forsømmelse, og kan være straffbart. Hvis du selv ikke har tilstrekkelig kompetanse, anbefaler vi å engasjere en regnskapsfører. Da kan du konsentrere deg om det du er god på, og ha full fokus på å skaffe virksomheten inntekter.


Må du ha revisor?


Hvis du forventer å få betydelige inntekter, eller hvis du planlegger å ansette mange personer, bør du vurdere å engasjere en revisor fra oppstarten. For enkeltpersonforetak er det ikke krav om revisor hvis driftsinntektene er mindre enn fem millioner kroner. For aksjeselskaper kan du unnlate å ha revisor hvis selskapet har driftsinntekter på under seks millioner kroner, balansesummen er under 23 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte er under ti årsverk. Husk å velge revisor hvis terskelverdiene overskrides!


Sørg for å lage gode avtaler med leverandører, kunder og samarbeidspartnere


Hvis du skal ha faste kunder eller leverandører, er det en fordel å ha inngått klare og forutsigbare avtaler fra oppstart. Dette gjelder også for andre samarbeidspartnere. Da unngår du unødige diskusjoner og konflikter, som kan bli kostbare å håndtere.

 

Lykke til! 

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson