Grensen mellom MLM-virksomhet og ulovlige pyramider
Skrevet av: Advokatfullmektig Thea Tveter

Pyramidespill er en hierarkisk forretningsmodell som hovedsakelig består i pengeforflytning ved verving av nye medlemmer på et lavere nivå. I likhet med ulovlig pyramidespill bygger også MLM-virksomhet på en pyramidestruktur. MLM skiller seg fra pyramidespill ved at det omsettes faktiske varer og/eller tjenester. Virksomheter som i realiteten er en ulovlig pyramide, omtaler seg ofte som en MLM-virksomhet. Det kan derfor være vanskelig å skille en lovlig virksomhet fra en ulovlig pyramide.

 
I slutten av april 2020 vedtok Stortinget flere endringer i lotteriloven. Lovendringene, som er basert på en EU-forordning om forbrukersamarbeid, trer i kraft i dag, 1. juli 2020, og skal gjøre det lettere å stoppe ulovlig pyramidespill. Lovendringene omtales i denne artikkelen.

1. Innledning

Nettverkssalg / Multi-Level Marketing (MLM)

Nettverkssalg eller MLM er en forretningsmodell som bygger på et nettverk av medlemmer som omsetter produkter. Markedsføring og distribusjon flyttes fra regulære utsalgssteder til et nettverk av distributører og forbrukere. På denne måten vil antall ledd mellom produsent og forbruker reduseres, i tillegg til kostnader knyttet til butikk- og kontorarealer.

 

Nettverkssalg foregår typisk gjennom direktesalg, hvor distributøren henvender seg direkte til kunden, ofte med et begrenset antall produkter. Nettverket utvides gjerne ved å involvere bekjente. Formålet med systemet er å få flyttet produkter over et størst mulig nettverk, slik at selskapet får solgt flest mulig produkter.

 

Fordi nettverksselskaper ofte bruker bekjente til å utvide nettverket, blir det tradisjonelt ikke markedsført via massemedier. I stedet blir person til person-reklame brukt. En slik form for markedsføring bidrar til en personlig relasjon mellom distributør og kunden, og kunden får dermed større tillit til distributørens opplysninger om produktet og dets egenskaper. De siste årene har markedsføringen i stadig større utstrekning blitt nettbasert og flyttet til sosiale medier.

I likhet med ulovlig pyramidespill bygger også MLM-virksomhet på en pyramidestruktur. MLM skiller seg fra pyramidespill ved at det omsettes faktiske varer og/eller tjenester.

 

Det er et problem at pyramidespill tilsynelatende fremgår som en MLM-virksomhet – kamuflert bak omsetning av varer og tjenester. Selskapene fokuserer markedsføringen utad typisk på salg av varer og tjenester, mens virksomhetens sentrale formål, vervingen, formidles til deltakere i lukkede rom. En slik type markedsføring medfører at virksomheten utad kan fremstå som lovlig og dekker over virksomhetens egentlige karakter, som formidles i lukkede rom.

 

Pyramidespill er en hierarkisk forretningsmodell som hovedsakelig består i pengeforflytning ved verving av nye medlemmer på et lavere nivå. I de klassiske pyramidespillene er det ingen omsetning av varer eller tjenester. Selskapet tjener penger på verving og utnyttelse av egne medlemmer. En ulovlig pyramide oppstår når verving av nye medlemmer utgjør den største inntektskilden, og selskapets/deltakernes inntekt stammer direkte eller indirekte fra vederlaget for å delta. Det er sammenhengen mellom vervingen og gevinsten som utgjør den sentrale faktoren i et pyramidespill. Når verving av nye medlemmer avtar i antall og gevinsten kun baseres på dette, er systemet forutbestemt til å kollapse. Et fåtall mennesker – første i kjeden – vil sitte igjen med all gevinst, og de siste deltakerne vil miste sine innskudd.

 

I og med at også virksomheter som i realiteten er en ulovlig pyramide, ofte omtaler seg som en MLM-virksomhet, kan det være vanskelig å skille en lovlig virksomhet fra en ulovlig pyramide.

 

Klassiske pyramidespill

På 1920-tallet utviklet italieneren Charles Ponzi et konsept hvor investorer ble lokket med stort overskudd til liten eller ingen risiko. Konseptet bygget på et stadig tilfang av nye investorer, og hvor avkastning til de tidligere investorene i realiteten ble betalt med penger fra de nyere investorene. Et slikt konsept vil ikke være bærekraftig over tid da det forutsetter en stadig strøm av nye investorer, og systemet vil kollapse når denne strømmen tørker inn. Ponzi ble dømt til 5 års fengsel og ga opphav til konseptet «Ponzi-svindel». Ponzi-svindelen er den første kjente formen for pyramidespill.

 

Økokrim anslo i 1997 at den totale omsetningen for ulovlige pyramidespill som markedsføres i Norge utgjorde mellom 50 og 100 millioner kroner i de mest aktive periodene. Det er nærliggende å anta at den samlede omsetningen har økt betydelig. Det siste tiåret har Lotteritilsynet sett en oppblomstring av konsepter som er svært tilpasningsdyktige overfor rammeverket. Disse selskapene ligger i grenseland mellom lovlig nettverksvirksomhet og ulovlige pyramider, og opererer ofte i en juridisk gråsone i relasjon til flere regelverk. Problemet er ikke nødvendigvis pyramidestrukturen i seg selv, men at verdiskapningen i slike selskaper hovedsakelig skjer som følge av verving av nye deltakere til konseptet og ikke som følge av salg av varer og tjenester. Lotteritilsynet mottar svært mange tips og spørsmål om ulike pyramidespill hvert år. Mange av disse er knyttet til selskaper som blir markedsført som MLM-selskaper med store lovnader, uten at den reelle verdiskapningen – eller mangelen på sådan – fremkommer tydelig.

 

Spørsmålet om hvor grensen mellom lovlig MLM-virksomhet og ulovlige pyramider går, har vært tema i en rekke nyere saker både i EU-domstolen og nasjonale domstoler, samt vedtak fra Lotteritilsynet. Dette har bakgrunn i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere på det indre marked, hvor direktivets punkt 14 inneholder forbud mot salgsfremmende pyramideordninger. Direktivet omfatter kun virksomheter som både har salg av varer og/eller tjenester og verving av nye distributører, altså MLM-virksomhet/nettverkssalg. Det skilles med andre ord mellom (i) pyramideordninger, hvor salg i hovedsak er generert av andre selgere som de har rekruttert og (ii) MLM, hvor selgeren primært kompenseres for personlig salg, men også for salg generert av andre selgere som de har rekruttert.
 

 

2. Lotterilovens forbud mot pyramidelignende omsetningssystemer

I Norge reguleres forbud mot pyramidespill av lotteriloven § 16. Forarbeidene til lotteriloven fremhever at hovedbegrunnelsen for å forby pyramidespill, er at det i etterkant av pyramidespill og en del pyramidelignende omsetningssystemer lett kan oppstå økonomiske og sosiale problemer for deltakerne.

 

I forbindelse med gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere på det indre marked, ble det i lotteriloven § 16 annet ledd presisert at forbudet også gjelder enkelte pyramidelignende omsetningssystemer. Et kjennetegn ved ulovlige pyramidelignende omsetningssystemer er at det er stor tilpasningsdyktighet til myndighetenes reguleringer, og virksomhet og markedsføring «skreddersys» for å gå klar av forbudets rekkevidde. Det var dermed viktig å utforme en åpen og fleksibel lovbestemmelse, med vurderingsbestemte og ikke deskriptive kriterier. Hensikten med et straffebud var å ramme både de rene og de kamuflerte pyramidespill, men ikke alminnelig MLM-virksomhet.

 

For at en virksomhet skal omfattes av lotterilovens forbud mot pyramidelignende omsetningssystemer, stiller § 16 annet ledd opp fire vilkår, som alle må være oppfylt:

  1.         Det må dreie seg om en pyramidelignende struktur, dvs. et arrangement som er bygget opp i forskjellige nivåer,
  2.         hvor det ytes vederlag for deltakelse,
  3.         hvor deltakerne stilles i utsikt en mulighet for inntekt, og
  4.         hvor en slik inntekt særlig skyldes at andre verves til systemet snarere enn ved salg eller forbruk av produkter.

 

Det er det reelle innholdet i virksomheten som er avgjørende for vurderingen av om vilkårene i lotterilovens forbudsbestemmelse er oppfylt, og ikke hvordan virksomhetet formelt sett fremstår.
 

 

3. Grensen mellom lovlig MLM-virksomhet og ulovlige pyramider

For det første følger det av lotterilovens bestemmelse at virksomheten må ha en «pyramidelignende» struktur, jf. § 16 annet ledd. En fellesnevner for ulovlige pyramidespill og lovlig MLM-virksomhet er, som nevnt, pyramidestrukturen. Det er ikke pyramidestrukturen i seg selv som er problematisk ved slike ulovlige systemer. Allikevel er det en grunnleggende forutsetning for at det skal være tale om et ulovlig pyramidelignende omsetningssystem. Det første momentet i slike vurderinger er hvordan forretningen er bygget opp. En pyramidelikende struktur kjennetegnes ved at det tale om et arrangement som er bygget opp i flere nivåer. Det har ingen betydning hvordan virksomheten rettslig er organisert. Derimot er det avgjørende hvordan virksomheten faktisk fungerer. Blant annet ble det i Borgarting lagmannsretts dom fra 2018 (WorldVentures) - til tross for at det var et avtalerettslig skille mellom rollene og at det ikke var noen rettslig forpliktelse for selgere til å være medlemmer og motsatt - ansett som naturlig at disse rollene skulle vurderes samlet.

 

For det andre må det være «ytet vederlag» for deltakelse. Dette kan i en del tilfeller være vanskelig å avgjøre, og hva som hva som ligger i dette, har vært et sentralt spørsmål i flere avgjørelser fra EU-domstolen og nasjonale domstoler, i tillegg til vedtak fra Lotteritilsynet. Avgjørelsene fastslår at det ikke er avgjørende hvorvidt deltakerne er avtalerettslig forpliktet til å betale vederlag eller til å kjøpe produkter. Det avgjørende er hvorvidt deltakerne faktisk yter vederlag for å få muligheten til å motta inntekter fra omsetningssystemet. Betalingen tar ulike former, og størrelsen på vederlaget har ingen betydning. Årsaken til at virksomheten krever vederlag er også uten betydning for vurderingen, og deltakerbetalingen kan være direkte eller indirekte.

 

For det tredje må at deltakeren må få «mulighet til å oppnå inntekter» som følge av deltakelse i systemet. Rettskildene viser at dette ikke skal tolkes veldig strengt.  Det avgjørende for vurderingen er om deltakeren stilles i en teoretisk mulighet for inntekt. Inntekt i denne sammenheng innebærer en utbetaling fra systemet som kan inneholde enhver type fordel eller verdi i form av penger, varer, tjenester eller andre ytelser. Systemet kan også legge opp til at man mottar inntekter fra andres verving. Forarbeidene fremhever at den enkeltes motiver for å delta, ikke er relevant for vurderingen av om en virksomhet er lovlig eller ikke. Dette kan imidlertid ha betydning for en vurdering av straffeskyld.

 

Fordi forbudet er rettet mot pyramidelignende omsetningssystemer hvor aktiviteten særlig består i å verve nye deltakere for å oppnå deltakerbetaling fra disse, må minst 50 % av inntektene fra systemet stamme fra verving av nye medlemmer. I slike tilfeller vil inntekten komme fra verving snarere enn omsetning av produkter, og virksomheten ligger derfor nær opp til de klassiske pyramidespillene. Hensikten med forbudet mot pyramidelikende omsetningssystemer er ikke å ramme pyramidelignende omsetningssystemer som primært omsetter produkter. Rettspraksis viser at denne vurderingen kan være kompleks og sammensatt. Det kan være vanskelig å kvantifisere fordelene ved nye medlemmer/deltakere får og det kan også være forskjellige måter å beregne kompensasjonen som eksisterende deltakere mottar.

 

Ved vurderingen av virksomheten, må det i alle tilfeller foretas konkret en helhetsvurdering, hvor formålet er å skille hvor pengestrømmene skriver seg fra, og om de særlig stammer fra verving eller omsetning av produkter. Videre uttales det at det må omsettes reelle varer eller tjenester i virksomheten. Det må skilles mellom reell økonomisk aktivitet og deltakernes pengeinnskudd, men det er ikke et krav for vurderingen at det skal foretas en nøyaktig beregning av pengestrømmen i virksomheten. Det er tilstrekkelig at det er en indirekte sammenheng mellom vederlaget betalt av nye deltakere og kompensasjonen betalt til eksisterende deltakere.

 

Dersom produktene/tjenestene eller andre ytelser er overpriset i forhold til reell markedsverdi, kan denne overprisen regnes som et vederlag for å delta i virksomheten. I vurderingen av om det er betalt overpris, vil medlemmenes faktiske bruk av medlemsfordelene være et sentralt moment.

 

En interessant problemstilling i denne sammenheng knytter seg til spørsmål om jurisdiksjon, og hva som skal legges til grunn i vurderingen av 50%-regelen. Det følger av lotteriloven § 2 at Lotteritilsynet fører tilsyn med virksomhet i Norge. Utgangspunktet for dette er straffeloven § 4, der det fremgår at «straffelovgivningen gjelder for handlinger foretatt i Norge». Samtidig er virksomhetene som vurderes, ofte internasjonale og har virksomhet utenfor Norges landegrenser. Det kan kanskje være at en isolert vurdering av den norske virksomheten, kan gi unyanserte eller tilfeldige resultater, men loven er her klar. Det er tallene fra Norge som i utgangspunktet er relevante ved vurderingen, jf. lotteriloven § 2 og straffeloven § 4. Andre omstendigheter er kun relevant dersom de er egnet til å belyse forhold ved virksomheten i Norge.
 

 

4. Straff og håndheving

Lotteriloven § 17 regulerer hvilke eventuelle strafferettslige rettsvirkninger et brudd på § 16 kan medføre.

 

Lotterilovens alminnelige straffebestemmelse i § 17 slår fast at «Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i loven her eller bestemmelser eller vilkår i medhold av denne loven, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.»

 

Det følger imidlertid av § 17 annet ledd at overtredelse av § 16 første og annet ledd alltid anses som grov overtredelse av loven. Grov overtredelse straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Allikevel er den øvre delen av strafferammen for grove overtredelser reservert/forbeholdt for de mer profesjonelle aktørene.

 

Lotteritilsynet har ansvar for tilsyn av for eksempel ulovlig markedsføring, ulovlige pengespill og pyramider. Lotterinemnda er et klageorgan som skal behandle klager over Lotteritilsynets vedtak i første instans. Lotteritilsynet har etter lotteriloven hjemmel til å ilegge ulike administrative reaksjoner, som pålegg, administrative forelegg, tvangsmulkt og tvangsinndrivelse jf. § 14 bokstavene a-d.

 

 

Nye endringer i lotteriloven fra 1. juli 2020

I slutten av april 2020 vedtok Stortinget flere endringer i lotteriloven. Lovendringene, som er basert på en EU-forordning om forbrukersamarbeid, trer i kraft 1. juli 2020 og skal gjøre det lettere å stoppe ulovlig pyramidespill.

 

Utvidet undersøkelsesplikt

Blant de viktigste lovendringene er en utvidet undersøkelsesplikt i lotteriloven § 16 a), som gir Lotteritilsynet adgang til å kreve informasjon om «enhver» - både private virksomheter, privatpersoner og offentlige myndigheter – når de undersøker en virksomhet.

 

Videre får Lotteritilsynet adgang til å beslaglegge dokumenter ved gransking og besiktigelse mv. når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger en overtredelse av pyramidebestemmelsen i lotteriloven § 16. Ordlyden innebærer at det må foreligge en konkret mistanke om en overtredelse, men det kreves ikke sannsynlighetsovervekt.

 

Forbudet mot pyramidespill rammer «enhver», altså både forbrukere og næringsdrivende. Lotteritilsynet har imidlertid kun hjemmel til å undersøke lokaler, innretninger og utstyr som det finner nødvendig hos næringsdrivende.

 

Forholdet mellom opplysningsplikten og taushetsplikten klargjøres i bestemmelsens tredje ledd. Taushetsplikten skal som et utgangspunkt ikke være til hinder for retten til å foreta gransking og besiktigelse. Imidlertid er opplysninger som er omfattet av enkelte yrkesgruppers taushetsplikt eller andre særskilte forhold hvor det er pålagt taushetsplikt, unntatt.

 

Midlertidige vedtak

Fra 1. juli kan Lotteritilsynet, i medhold av lotteriloven § 16 b, fatte midlertidige vedtak med pålegg om retting eller stans av en pyramideordning dersom det er rimelig grunn til å anta at man har å gjøre med et ulovlig pyramidespill eller liknende system.

 

Midlertidige vedtak kan fattes dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger brudd på pyramidebestemmelsen i lotteriloven § 16. Det vil si at det må foreligge en konkret mistanke om en overtredelse, men det kreves ikke sannsynlighetsovervekt.

 

Videre må det foreligge en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser. Dette innebærer en høy terskel for å fatte midlertidig vedtak, ettersom skaden må anses som alvorlig. Etter loven kan midlertidige vedtak vare i tre uker, men kan fornyes dersom vilkårene etter loven er oppfylt.

 

Fjerning av digitalt nettinnhold

Etter lotteriloven § 16 c kan Lotteritilsynet begjære domstolene om å pålegge tredjeparter å fjerne digitalt nettinnhold ved overtredelser av pyramidespillregelverket. 

 

Et pålegg kan kun gis dersom det ikke finnes andre effektive midler tilgjengelig for å stanse overtredelsen. Videre må det foreligge en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser. Terskelen for å bruke denne myndigheten er dermed høy, da skaden må være alvorlig.

 

Økt internasjonalt samarbeid

Videre regulerer EU-forordningen ordningen for gjensidig bistand, det vil si anmodninger om opplysninger og håndhevingstiltak.

 

Blant annet kan et håndhevingsorgan be et håndhevingsorgan i en annen medlemsstat om opplysninger for å fastslå om en overtredelse har funnet eller finner sted, og for å stanse overtredelsen. Responsen skal komme innen 30 dager.

 

Videre kan et håndhevingsorgan be et håndhevingsorgan i en annen medlemsstat om å gjennomføre håndhevingstiltak for å stanse eller forby en overtredelse.

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson