Uke 44: #VissteDuAt – Selskapers hvitvaskingsrutiner
Skrevet av: Advokat Bjarte Røyrvik og advokatfullmektig Lydia Kirksæther

Om du ikke selv er rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven, har du kanskje blitt bedt om å fylle ut skjemaer som en del av kundekontrollen til for eksempel en bank eller en advokat. Her kan du lese litt om bakgrunnen for slike tiltak, og hvorfor dette er viktig. 


1. Målet med hvitvaskingsreglelverket er å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering.

I tillegg til revisorer, regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere, tilbydere av virksomhetstjenester, personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester, samt tilbydere av spilltjenester, gjelder hvitvaskingsloven for:
 

  • Banker, inkludert kreditt- og finansieringsforetak, e-pengeforetak, foretak som driver valutavirksomhet, betalingsforetak og andre som har rett til å yte betalingstjenester og låneformidlingsforetak
  • verdipapirforetak,
  • forvaltningsselskap for verdipapirfond,
  • forsikringsforetak, inkludert forsikringsformidlingsforetak som ikke driver med gjenforsikringsmegling,
  • verdipapirsentraler, som ikke benytter ekstern, rapporteringspliktig kontofører,
  • foretak som driver depotvirksomhet og
  • forvalter av alternative investeringsfond, jf. hvitvaskingsloven § 4.

 

2. Hvitvasking inkluderer all tilknytning til utbytte fra enhver straffbar handling.

Hvitvaskingsloven legger opp til risikobasert tilnærming, der de rapporteringspliktige selv skal identifisere og vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i forbindelse med egen virksomhet.

Dette kan gjennomføres ved interne risikoanalyser, der man tar i betraktning:
 

  • Egen virksomhet (Du må kjenne egen virksomhet og avdekke hvor din virksomhet er mest sårbar for å bli misbrukt.)
  • Produkter, tjenester og kundeforhold
  • Typer kunder og kundegrupper
  • Geografiske forhold
  • Adferd og konkrete forhold
     
Sjekkpunkter:
    • På hvilken måte kan virksomheten min misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering?
    • Hva slags tjenester tilbyr min virksomhet, som kan misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering?
    • Hvilke kunder utgjør risiko for hvitvasking og terrorfinansiering?

 

3. Rapporteringspliktige må utarbeide rutiner for etterlevelse av regelverket i praksis og sørge for at de ansatte kjenner til og faktisk gjennomfører dette.

Rutinene må tilpasses virksomhetens art og omfang, og mest ressurser skal settes inn der risikoen for hvitvasking eller terrorfinansiering er størst. Det stilles også strengere krav til dokumentasjon på disse områdene. Risikovurderingene skal gjennomføres ved etablering av kundeforhold, ved de enkelte transaksjoner eller ved mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.

 

Transaksjoner er definert i loven som enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder.

 

For å kunne sette inn mest innsats og ressurser der risikoen er høyest, må virksomheten ha vurdert og identifisert risikoen i det den driver med. Dette fordrer grunnleggende kunnskap om regelverket hos den enkelte ansatte som kan komme i kontakt med disse problemstillingene. Hvitvaskingslovens § 25 nevner en del faretegn man bør være oppmerksom på. Det dreier seg typisk om tilfeller der du avdekker forhold som avviker fra din eksisterende kunnskap om kunden og kundeforholdets formål eller når en transaksjon enten:
 

    1. «synes å mangle et legitimt formål
    2. er usedvanlig stor eller kompleks
    3. er uvanlig ut fra kundens kjente forretningsmessige eller personlige mønster av transaksjoner
    4. foretas til eller fra person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking​ og terrorfinansiering​
    5. på annen måte har uvanlig karakter

 

Kundetiltakene dreier seg i hovedsak om å innhente og bekrefte informasjon om den aktuelle kunden, enten det er en fysisk person eller en juridisk person.

Tiltakene er kort fortalt kategorisert som normale, forenklede eller forsterkede kundetiltak, alt ettersom det er middels, lav eller høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering i det aktuelle forholdet. Politisk eksponert personer (PEP) innebærer alltid en høyere risiko. Denne gruppen er definert i loven som «Person som innehar eller har innehatt en høytstående stilling» og er for eksempel høytstående politikere, dommere i Høyesterett og lagmannsrett, leder i statlig foretak eller internasjonal organisasjon. Også nære familiemedlemmer eller kjente medarbeider av politisk eksponerte personer antas å utgjøre en tilsvarende høy risiko. Når kunden ikke er en fysisk person, gir loven anvisning på nærmere vurderingskriterier for å identifisere reelle rettighetshavere.


Still deg spørsmålet – kan disse midlene komme fra en straffbar handling eller tenkes brukt til å finansiere terror?

 

4. Avsluttende om krav til oppdatert dokumentasjon og potensiell rapporteringsplikt.

Vurderingene som gjøres som tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering skal dokumenteres, oppdateres jevnlig og ved behov gjøres tilgjengelig for tilsyn. Oppdager man forhold som tyder på at det kan være snakk om hvitvasking eller terrorfinansiering, skal det gjøres nærmere undersøkelser i den enkelte virksomhet, og rapporteres til Økokrim dersom de videre undersøkelsene gir grunnlag for mistanke.  

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson