Uke 40: #VissteDuAt – What´s up i varemerkeretten
Skrevet av: Advokatfullmektigene Thea Tveter og Jonas Melander Hansen

WhatsApp nektes norsk varemerkeregistrering

 

Den 24. september 2020 fant KFIR (Klagenemnda for industrielle rettigheter), i likhet med Patentstyret, at figurmerket (logoen) til WhatsApp Inc, et telefonrør plassert i en grønn snakkeboble, ikke oppfyller vilkårene for å oppnå varemerkebeskyttelse etter norsk rett. Det er, på tidspunktet for publisering av denne artikkelen, ikke avgjort om saken vil bli brakt inn for domstolene.


KFIR var av den oppfatning at figurmerket manglet særpreg. Kombinasjonen av et telefonrør og en snakkeboble ville utelukkende anses som et informasjonssymbol. KFIR fant at det ikke var noe ved merket som gjennomsnittsforbrukeren vil kunne feste seg ved som en indikasjon på kommersiell opprinnelse.

 

Videre var den innsendte dokumentasjonen etter KFIR sin oppfatning lite egnet til å vise bruk av figurmerket alene, uten tillegg av tekstelementet «WhatsApp». På denne bakgrunn kunne ikke WhatsApp sin anførsel om at merket hadde ervervet særpreg gjennom bruk tillegges avgjørende vekt, jf. varemerkeloven § 14 tredje ledd.

 

Klagen ble ikke tatt til følge, og merket ble nektet registrert.

 

Vilkår for varemerkeregisteretning

I Norge kan varemerkerett oppstå på to måter, enten ved registering hos Patentstyret eller gjennom innarbeidelse.

 

Vern gjennom registering

Som utgangspunkt må to vilkår være oppfylt for å kunne registrere varemerker.
 

  • Krav om særpreg


I kravet til særpreg, «distinktivitet», ligger at varemerket må ha en slik utforming at det er egnet til å skille den enkelte virksomhets varer eller tjenester fra andres. For merker som er sammensatt av ulike elementer, er det helhetsinntrykket merket etterlater, avgjørende i vurderingen. Rettspraksis viser at kravet til særpreg er relativt lavt.
 

  • Forbud mot registrering av beskrivende varemerker


I tillegg til kravet om særpreg, kan ikke varemerket være beskrivende for de varer eller tjenester som er omfattet av varemerkesøknaden. Et varemerke kan ikke registreres dersom det utelukkende eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg består av en angivelse som angir egenskaper ved varene. Det oppstilles dermed krav om at varemerket skal være tilstrekkelig adskilt fra andre, lignende varemerker. Det må derfor vurderes om varemerkene er så like i utforming at det kan stilles spørsmål om de ulike varemerkene har samme eiere, eller om forbrukere kan ta feil av de enkelte varemerkene.

 

Vern gjennom bruk

Varemerkebeskyttelse kan også oppnås gjennom innarbeidelse.
 

  • Etter varemerkeloven anses et varemerke å være innarbeidet «når og så lenge det i omsetningskretsen her i riket for slike varer eller tjenester det gjelder, er godt kjent som noens særlige kjennetegn.» Det kreves ikke at man kjenner til hvem som er innehaver av merket, det er tilstrekkelig at merket blir oppfattet som kjennetegnet for noens varer. I vurderingen av om merket er godt kjent, vurderes blant annet varemerkets markedsandel, intensiteten i bruken, den geografiske utstrekning og varigheten i bruken av varemerket, samt størrelsen på de investeringer som virksomheten har foretatt for å fremme varemerket.


Det er imidlertid ikke bruken i seg selv, men effekten av bruken i den relevante omsetningskretsen, som er avgjørende. Både beskrivende merker og merker som er særpregede fra første stund kan oppnå vern gjennom bruk. Terskelen for at et beskrivende varemerke anses som innarbeidet, er imidlertid høy.

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson