Foretaksstraff gjør det mulig å straffeforfølge foretak for handlinger begått av personer i foretaket. Dette er regulert i den nye straffeloven av 2005 (§ 27), som fastsetter at slik straff kan ilegges selv om ingen enkeltperson hadde utvist skyld. Dette kalles et objektivt straffeansvar.
 

I april i år avsa imidlertid Høyesterett en dom som sa at et slikt objektivt ansvar er i strid med den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Hva betyr dette i praksis?

Hva er foretaksstraff?

Et foretak i seg selv kan ikke begå overtredelser, og er avhengig av fysiske personer som handler på vegne av foretaket. Som et utgangspunkt skal slike fysiske personer straffeforfølges for handlinger de selv har begått.
 

Foretaksstraff fungerer som et supplement til enkeltpersonenes straffeansvar for handlinger begått i tilknytning til foretaket. Bestemmelsen åpner med andre ord for at også foretaket kan straffes. Dette er ment som et insentiv til næringslivet for å ha rutinene i orden og unngå rettslige konsekvenser og omdømmetap som følge av handlinger begått av enkeltpersoner i virksomheten.

For at straff skal ilegges, må det for det første dreie seg om et foretak. Dette er i loven definert som «selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonsforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet», jf. §27 (2). For det andre må noen som har handlet på vegne av foretaket, overtrådt et straffebud.
 

Den rettslige konsekvensen av foretaksstraff er at selskapet blir ilagt en bot. Foretaket kan imidlertid også bli fradømt retten til å utøve virksomheten, eller forbys å utøve den i visse former.
 

Hva innebærer dommen fra Høyesterett?

Som nevnt - slik lovbestemmelsen står i straffeloven (§ 27), er det ikke et vilkår at en enkeltperson har utvist skyld for at foretaket skal kunne straffes.
 

Høyesterett har i vår behandlet dette spørsmålet i en sak hvor en pizzarestaurant ble idømt en bot på 30 000 kr fordi styrelederen hadde ansatt en person som ikke hadde arbeidstillatelse. Høyesterett uttalte at ordlyden i straffeloven § 27 (objektivt ansvar) er i strid med menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som Norge er bundet av. Dette har bakgrunn i at den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i nyere rettspraksis har tolket EMK slik at straff kun kan ilegges ved skyld. Høyesterett fikk her anledning til å påpeke denne motstriden mellom EMK og norsk rett, og uttalte at § 27 ikke kan anvendes med den ordlyden som følger av loven.
 

Høyesteretts uttalelser innebærer at det for fremtidige saker må innbakes et skyldkrav i straffeloven § 27 om foretaksstraff. Dermed kan foretaket kun straffes hvis personen som handlet på vegne av selskapet, kan bebreides. Det er tilstrekkelig at vedkommende har opptrådt uaktsomt, med andre ord at personen ikke var så aktsom som den burde ha vært i en slik situasjon.
 

Del på facebook

Del på LinkedIn