Uke 1: #VissteDuAt - Ny lov om vern av forretningshemmeligheter
Skrevet av: Advokat Kine Yngsdal Nystrøm og advokatfullmektig Thea Tveter

Vi har endelig fått en ny lov om forretningshemmeligheter!

 

Lov om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven) trådte i kraft 1. januar 2021, og den implementerer EUs forretningshemmelighetsdirektiv i norsk rett.


Loven erstatter dagens regulering av forretningshemmeligheter (blant annet i markedsføringsloven, patentloven og straffeloven), og samler alle regler i én lov. Loven gir en helhetlig regulering av vern av forretningshemmeligheter, og bidrar derved til økt forutberegnelighet for både næringslivet og arbeidstakere.


Lovens formål er å sikre innehavere av forretningshemmeligheter vern mot urettmessig tilegnelse, bruk og formidling.

 

Den teknologiske utviklingen mot et datadrevet samfunn medfører at forretningshemmeligheter er under press fra stadig flere kanter. Vern av forretningshemmeligheter er av stor betydning for næringsdrivendes konkurranseevne, enten som et supplement eller et alternativ til industrielle rettigheter. Det har også blitt helt sentralt for å sikre levedyktigheten til mange virksomheter.

 

Hva er nytt?

Loven viderefører i stor grad gjeldende rett, men innebærer en samlet regulering som klargjør hva som er forretningshemmeligheter og hvilke handlinger som anses for å utgjøre et inngrep i forretningshemmeligheter. I tillegg gir loven mer detaljerte håndhevingsregler.

 

Hva er beskyttet?

I vår nye særlov får vi nå en legaldefinisjon av “forretningshemmeligheter”. Begrepet forretningshemmelighet omfatter både fortrolige opplysninger om virksomhetens drifts- og forretningsforhold, knowhow og teknologiske opplysninger. Norsk rettspraksis har i stor grad bygget på definisjonen av "fortrolige opplysninger" i TRIPS-avtalen (Th Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights), og det vil derfor i stor grad være samsvar mellom gjeldende rett og ny legaldefinisjon.

For at en opplysning skal få vern som en «forretningshemmelighet» etter loven, må:

 

  1. opplysningen ikke være allment kjent eller lett tilgjengelig. Den må være «hemmelig».
    Dette betyr for eksempel at ren allmennkunnskap ikke kan være en forretningshemmelighet – man kan ikke ta eierskap til allmennkunnskap. Heller ikke opplysninger som eksterne enkelt kan få tilgang til, vernes som forretningshemmeligheter.

 

  1. opplysningen ha kommersiell verdi fordi den er hemmelig.
    Ved vurderingen kan man stille seg spørsmålet: Kan bruk/deling av opplysningen være egnet til å skade virksomhetens markedsposisjon, konkurransefortrinn eller inntjeningsgrunnlag?

 

  1. innehaveren må ha truffet visse tiltak for å holde opplysningen hemmelig.
    Merk i den forbindelse at tiltakene må utformes og tilpasses den enkelte virksomhet. Både kontraktuelle, tekniske og administrative tiltak kan være aktuelle. De må implementeres både internt og eksternt.

 

Inngrep – hva er forbudt?
I den nye forretningshemmelighetsloven er «inngrep» innført som en samlebetegnelse for hva som utgjør rettstridig utnyttelse. Dette er i tråd med begrepsbruken de immateriellrettslige lovene (varemerkeloven, patentloven og designloven). I likhet med direktivet, skiller loven mellom tre ulike handlingstyper: (i) tilegnelse, (ii) bruk og (iii) formidling. Inngrepsbegrepet omfatter alle de som på tidspunktet for tilegnelsen, bruken eller formidlingen visste eller burde ha visst at forretningshemmeligheten var tilegnet fra noen som handlet i strid med denne loven.

Videre innebærer loven en regulering av varer som utgjør inngrep. Loven setter forbud mot å produsere, markedsføre eller selge varer som man vet eller burde vite utgjør inngrep i en forretningshemmelighet.

 

Håndhevingsregler

Loven inneholder flere muligheter for å hindre, stoppe eller unngå gjentakelse av inngrep i forretningshemmeligheten enn i gjeldende rett.

Blant annet kan retten gi pålegg om korrigerende tiltak (tilbakekalling av varer, endringer og fjerning) samt forebyggende tiltak (ødeleggelse, utlevering til innehaveren av forretningshemmeligheten og dekning av utgifter til publisering av dom).

I stedet for forbud og pålegg kan retten gi inngriperen tillatelse til fortsatt bruk av forretningshemmeligheten mot rimelig vederlag til innehaveren av forretningshemmeligheten og på passende vilkår for øvrig.


 

Våre tips til næringsdrivende

  • Skaff en oversikt over hva som er, og hva som skal utgjøre, bedriftens forretningshemmeligheter.
  • Innfør gode og jevnlige rutiner for kartlegging.
  • Sørg for god opplæring internt!
  • Lag skreddersydde tiltak for din virksomhet – både interne og eksterne. 

 

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson