Rettspraksis
00.00.0000

Høyesterett om retten til å stå i stilling ved avskjed
Utgangspunktet ved avskjed er at arbeidstakeren må fratre sin stilling med umiddelbar virkning. Arbeidstakeren har ved avskjed ikke rett til å stå i stillingen frem til spørsmålet om avskjedens rettmessighet er rettskraftig avgjort. Det finnes imidlertid et unntak til dette i arbeidsmiljøloven § 15-11 tredje ledd annet punktum. Etter bestemmelsen kan arbeidstakeren begjære gjeninntredelse, og la domstolen avgjøre om arbeidstakeren skal få anledning til å fortsette i stillingen frem til saken er rettskraftig avgjort.

Lagmannsretten hadde i sin dom gitt arbeidstakeren medhold.

Høyesteretts ankeutvalg viste til at når grunnlaget for avskjeden anses tvilsomt, skal det foretas en konkret rimelighetsvurdering av begge parters interesser ved vurderingen av om det er tilstrekkelig grunn til å la arbeidstakeren stå i stillingen. I rimelighetsvurderingen til lagmannsretten hadde kun arbeidstakers interesser blitt trukket frem. Høyesterett kom derfor til at lagmannsrettens kjennelse bygget på en uriktig forståelse av bestemmelsen, og kjennelsen ble opphevet. Dommen gir derfor veiledning på hvilke interesser som skal vektlegges ved rimelighetsvurderingen.

 

Høyesterett behandler lovligheten av midlertidig ansettelse
I september har Høyesterett behandlet en sak om lovligheten av en midlertidig ansettelse. Arbeidstakeren er lærer, slik at saken kan ha stor betydning for mange ansatte i skoleverket. Høyesteretts dom er ikke ennå publisert, men kan ventes om kort tid.

 

Lagmannsretten om nedbemanning i Widerøe (LF-2022-8753)
Høsten 2020 gjennomførte Widerøe en omfattende nedbemanning grunnet produksjonsfall etter Covid-19 og endringer i kontrakter med SAS. Utgangspunktet ved nedbemanning er at hele selskapet skal inngå i utvelgelseskretsen av de overtallige arbeidstakerne.
 

Hovedspørsmålet i saken var om Widerøe hadde adgang til å snevre inn utvelgelsen på hver flyplass til to kretser. Lagmannsretten bemerker at det kreves tungtveiende grunner for å snevre inn en utvelgelseskrets, og at ansiennitet ikke helt må miste sin betydning eller bli vesentlig svekket ved valget av krets(er). Utvelgelseskretsen(e) må også være saklig begrunnet, som innebærer et krav om forsvarlig saksbehandling som sikrer at det faktum arbeidsgiver baserer utvelgelsen på er korrekt.
 

I det konkrete spørsmålet om Widerøe hadde anledning til å bruke to utvelgelseskretser, delte lagmannsretten seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at det forelå tungtveiende grunner for å bruke to kretser, og at ansiennitetsprinsippet ikke ble vesentlig svekket. Blant annet ble det vektlagt at de ansatte på flyplassen var delt i to avdelinger med forskjellige krav til kursing og praksis, forskjellige lagledere og egne turnuser. Retten la særlig vekt på at selskapet var i en kritisk situasjon og at det var en langvarig og konsekvent praksis med bruk av to kretser.
Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.