Ny arvelov like rundt hjørnet

Det går mot nyttår, og det går mot ny arvelov. Arv angår oss alle, og fra 1. januar 2021 gjelder den nye loven. Heldigvis blir den nye loven enklere å bruke også uten juridisk kompetanse fordi det er gjort språklige forenklinger. Her gir vi en oppsummering av de endringene vi mener er viktige for mange.


Pliktdelsarven øker

Pliktdelsarven er den delen av arven som skal gå til livsarvingene dine, dvs. barna dine eller deres etterkommere. Denne pliktdelsarven begrenser arvelaters rett til å råde over formuen sin i et testament. Utgangspunktet i både dagens lov og i ny lov er at pliktdelsarven utgjør det beløpet som er minst av 2/3 av formuen man etterlater seg, eller et sumbegrenset beløp. I ny lov økes den sumbegrensede pliktdelsarven fra et fast beløp på én million kroner til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), dvs. ca. 1,5 millioner kroner i dag. Folketrygdens grunnbeløp er nå kr 99 858,-, men dette beløpet oppjusteres hvert år i tråd med prisutviklingen. Livsarvinger får altså bedre beskyttelse av arven sin, også i de litt større dødsboene.

 

Arvelater får større frihet til å fordele eiendeler

Etter dagens arvelov kan en arvelater ikke bestemme over gjenstander som verdimessig griper inn i barnas krav på pliktdelsarv. I praksis medfører det at arvelater ofte ikke kan bestemme i testament hvem av barna som skal ha rett til å arve for eksempel hus, hytte eller andre eiendeler. I ny arvelov vil arvelater i større grad kunne påvirke fordelingen mellom arvingene. Fra 1. januar 2021 vil arvelater, i testaments form, kunne bestemme at en livsarving skal overta en bestemt eiendel selv om verdien overstiger arvingens andel av arven. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet. Fordi arvelater får økt fleksibilitet i den nye arveloven, kan det for mange være en god idé å gå gjennom sitt testament.

 

Samboere er ikke likestilt med ektefeller

Mange hadde håpet at samboere i større grad ville bli likestilte med ektefeller i den nye arveloven, men slik ble det ikke. Samboere får med andre ord ingen beskyttelse i den nye arveloven, og de gamle reglene gjelder fremdeles: Samboere uten felles barn får ingenting hvis den andre dør. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør 4G, men kan begrenses eller utvides gjennom testament. Som tidligere gjelder det altså at alle samboere bør sikre seg med samboerkontrakt og gjensidig testament.

 

Tydeligere regler om avkortning av arv

Etter dagens arvelov skal det gjøres fradrag for gaver eller forskudd på arv som livsarvingen har mottatt mens arvelater levde, hvis dette er bestemt av arvelater. Avkorting kan også bestemmes i etterkant, og mottaker trenger ikke være klar over at gaven skal avkortes.

 

I ny arvelov er det et vilkår at avkortning er satt som en betingelse for ytelsen, slik at mottaker kan velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen, eller å avslå den.

 

Endrede formkrav for testament

Det er flere formkrav som må være oppfylt for at et testament skal være gyldig. Ett av disse har vært at vitner må være til stede samtidig. Dette gjelder ikke lenger når ny arvelov trer i kraft – da kan vitner signere én og én.

 

Overgangsregler

Når det gjelder hvilken lov som skal gjelde i overgangen mellom gammel og ny arvelov, er i utgangspunktet dødstidspunktet avgjørende. Det vil si at den nye loven skal gjelde for dødsfall som finner sted etter lovens ikrafttredelse, altså 1. januar 2021. Dagens lover vil gjelde hvis dødsfallstidspunktet er før ny arvelov trer i kraft.

 

Når det gjelder pliktdelsarven, vil arvelater få ett år fra ny arvelov trer i kraft, til å endre testamentet hvis det skulle stride mot de nye reglene. Hvis arvelater ikke endrer testamentet, vil testasjonen være ugyldig hvis den strider mot de nye pliktdelsreglene.

 

Se mer informasjon om kompetanseområdet familie, arv og skifte og vårt team som jobber med dette: Familie, arv og skifte

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson