Mangelfulle vedtak om dispensasjoner i strandsonen
Skrevet av: Marius Hvitmyhr, Haakon L. Haaland og Benjamin Enok Nilsen

Sivilombudsmannen har undersøkt vedtak om dispensasjoner for bygging i strandsonen i tre norske kystkommuner i perioden 2016 til 2019. Undersøkelsene viste at flertallet av vedtakene var mangelfulle, eller begrunnet med ulovlige hensyn eller hensyn som har liten vekt. Undersøkelsen er oppsiktsvekkende og innebærer i praksis at mange dispensasjonsvedtak, også utenfor undersøkelsen, kan være ugyldige.


Generelt byggeforbud i strandsonen

Etter plan- og bygningsloven er all bygging i 100-metersbeltet langs sjøen i Norge som hovedregel forbudt. Forbudet gjelder også deling og sammenføyning av eiendom. Lovgiver har understreket at strandsonen er av nasjonal interesse og derfor skal holdes fri for bebyggelse. Samtidig har lovgiver gitt kommunene to muligheter for å tillate utbygging i strandsonen.

 

For det første gjelder ikke byggeforbudet der kommunene har angitt en annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. For det andre kan kommunen gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Sivilombudsmannens undersøkelse viser imidlertid at kommunene ikke har nok kunnskap om det regelverket som skal vurderes, og at det praktiseres en for vid adgang til dispensasjoner fra forbudet mot bygging i strandsonen.

 

Dispensasjon fra forbudet mot bygging i strandsonen

Kommunen kan etter begrunnet dispensasjonssøknad gi tillatelse til tiltak i strandsonen ved å dispensere fra byggeforbudet etter plan- og bygningsloven § 1-8 eller byggegrense fastsatt i bindende plan. Dispensasjonshjemmelen fremgår av plan- og bygningsloven § 19-2.

 

Det er to vilkår etter plan- og bygningsloven § 19-2  som må være oppfylt for at kommunen kan gi dispensasjon fra forbudet mot bygging i strandsonen:

 

  1. Dispensasjonen kan ikke vesentlig tilsidesette hensynene bak byggeforbudet i strandsonen. Dispensasjonen kan heller ikke vesentlig tilsidesette hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse (samlet kalt vesentlighetsvilkåret).
  2. Fordelene ved å gi dispensasjonen må være klart større enn ulempene (fordel-/ulempevilkåret).

Det skal mye til for at vilkårene for dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen er oppfylt.

 

I lovforarbeidene fremkommer det at  strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Det uttales videre at det er nødvendig med en streng praksis, og at det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress.

 

Lovgiver har her gitt uttrykk for en snever adgang til å gi dispensasjon til bygging i strandsonen. Hensikten er å unngå en uheldig utvikling hvor strandsonen bygges ut, slik at byggeforbudet gradvis uthules.

 

Praktiseringen av dispensasjonsvedtak

Selv om dispensasjonsbestemmelsen er en unntaksregel som skal brukes med forsiktighet, gis det mange dispensasjoner for bygging i strandsonen. Sivilombudsmannens rapport om dispensasjoner i strandsonen fant at så mange som 85 % av søknadene om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen innvilges. Dette tilsier at terskelen for å gi dispensasjon ikke praktiseres så strengt som lovgiver forutsatte. Rapporten viste også at kommunene ikke vurderer alle relevante hensyn, og at dispensasjonene bygger på mangelfulle vurderinger av fordeler og ulemper.

 

Dette er urovekkende, og innebærer i praksis at mange kommunale dispensasjonsvedtak som er fattet tilbake i tid kan være ugyldige. Når den ordinære klagefristen er utløpt, står man igjen med forvaltningsloven § 35, som åpner for omgjøring av vedtak på visse vilkår.  

 

Vår erfaring

Svensson Nøkleby bistår både tiltakshavere og andre berørte i forbindelse med bygge- og reguleringssaker. Vi erfarer at en rekke dispensasjonsvedtak lider av ulike former for feil som fører til opphevelse i klageomgangen. Begrunnelsen i vedtakene etterlater dessuten ofte tvil om vilkårene for å gi dispensasjon er riktig tolket og anvendt i kommunen. Nylig vant en av våre klienter frem mot staten hvor et dispensasjonsvedtak ble prøvet for domstolen. Retten konkluderte her med at det var gitt dispensasjon fra feil bestemmelse, og kjente vedtaket ugyldig. 
 


Les også tidligere artikkel skrevet av Marius Hvitmyhr om det offentliges erstatningsansvar ved ugyldige forvaltningsvedtak: Det offentliges erstatningsansvar ved ugyldige forvaltningsvedtak
Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson