Forslag om en ny forbrukerkjøpslov for digitale ytelser
Skrevet av: Advokat Kine Yngsdal Nystrøm og advokatfullmektig Jonas Melander Hansen

Koronapandemien har ført til at levering av digitale ytelser er mer «i vinden» enn noen gang. Men det har også blitt både viktigere og mer praktisk enn før.

 

Salg og levering av digitale ytelser til forbrukere er i liten grad lovregulert i dag. Forbrukernes rettigheter fastsettes hovedsakelig basert på analogi med annen forbrukerlovgivning og ulovfestede kontraktsrettslige prinsipper.

 

Den 3. desember 2020 sendte Justis- og beredskapsdepartementet forslag om en ny forbrukerkjøpslov for digitale ytelser på høring. Forslaget har bakgrunn i – og vil gjennomføre – EU-direktiv 2019/770.


Loven vil gjelde for avtaler inngått mellom næringsdrivende og forbrukere, og vil i stor grad påvirke de standardavtalene som inngås i dag.

 

De mest sentrale forslagene i den nye loven er:

  • Ufravikelighet. Det er forslått at den nye loven skal være ufravikelig, noe som innebærer at det ikke kan avtales vilkår mellom leverandør og forbruker som er dårligere for forbrukeren enn det som fastsettes i loven. Loven vil derfor styrke forbrukerens rettigheter i avtaler om digitale tjenester.
  • Definisjonen av «digitale ytelser» i lovforslaget er vid og omfatter blant annet applikasjoner til mobiltelefoner eller strømmetjenester for musikk, film og tv-serier. Også gratistjenester, hvor forbrukeren «betaler» ved å oppgi personopplysninger, vil være omfattet av loven.
  • Leverandører forpliktes til å levere den digitale ytelsen i den nyeste versjonen som er tilgjengelig på avtaletidspunktet, med mindre annet er særskilt avtalt.
  • Leverandøren forpliktes til å sørge for at forbrukeren får beskjed om og mottar oppdateringer av ytelsen og innholdet.
  • Forbrukeren gis adgang til å si opp løpende, digitale ytelser med rimelig varsel, med mindre annet er avtalt. Ved månedlig forskuddsbetaling skal forbrukeren kunne si opp med virkning for neste betalingsperiode frem til forfallstidspunktet for neste periode.
  • Seks måneders bindingstid vil være hovedregelen ved løpende avtaler. Leverandøren kan ikke fastsette en lengre bindingstid, med mindre forbrukeren gis en fordel som står i forhold til bindingstidens lengde.
  • Forbrukeren skal vernes mot betaling for ytelser som ikke lenger benyttes. Det foreslås at løpende avtaler med periodisk forskuddsvis betaling skal anses oppsagt hvis det på forfallsdagen ikke er dekning på kontoen, og forbrukeren ikke retter forholdet etter oppfordring fra leverandør. Det samme er tilfellet hvis forbrukerens betalingskort har utløpt.
  • Bevisbyrde. Det er foreslått egne bevisbyrdebestemmelser for både levering og mangler.
  • Forbrukeren kan få erstatning selv om det ikke kan påvises et økonomisk tap som følge av forsinkelse eller mangler. Dette kan være aktuelt hvis forbrukeren for eksempel mister alle bilder som er lagret i en skylagringstjeneste.

 

Det er trolig mange leverandører og tilbydere av slike ytelser som må revidere sine standardvilkår hvis loven vedtas. 

 

Advokatene i Svensson Nøkleby jobber mye med utforming av avtaler og standardvilkår for både produkter og tjenester. Ta kontakt hvis du ønsker mer informasjon.

 

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson