Endringer i ektefellers og samboeres rettigheter ved skifte av dødsbo
Skrevet av: Advokatfullmektig Jeanette Lund

Tanken bak den nye arveloven var å utarbeide en lov som var mer forståelig, mer helhetlig og lettere tilgjengelig. I tillegg til at lovteksten fikk en språklig overhaling, resulterte dette i at skifteloven og arveloven ble samlet i én lov – den nye arveloven som gjelder fra 1. januar 2021. Den tidligere arveloven inneholdt regler for hvordan og i hvilken rekkefølge arv skulle fordeles, mens skifteloven ga regler for hvordan dødsboskiftet (dvs. delingen av eiendelene) skulle gjennomføres.  
 

De fleste reglene i den gamle skifteloven er videreført i ny arvelov, men i denne artikkelen ser vi på noen endringer vi mener det er verdt å merke seg.  

Se også flere artikler i denne serien om temaer knyttet til ny arvelov:

Hva er avkortning?
Må du endre testamentet ditt 


Gjenlevende ektefelles og samboers egne eiendeler 

Tidligere hadde gjenlevende ektefelle og samboer en ulovfestet vederlagsfri råderett over egne eiendeler under skiftet. I den nye arvelovens § 111 har vi nå fått en bestemmelse som uttrykkelig fastslår dette. Bestemmelsen er ment å virke klargjørende, men det er altså ingen endring i reglene.  

 

Vederlagsfri bruksrett til den andres eiendeler og sameie 

Nytt i loven er at gjenlevende ektefelle og samboer også har rett til vederlagsfri bruk av eiendeler som førstavdøde eide fullt ut. Denne retten gjelder i ett år etter dødsfallet. Det samme gjelder bruk av eiendeler som ektefellene eller samboerne eide sammen.  

 

Hvis det ikke er avklart hvem som skal overta felles bolig og løsøre når ettårsfristen utløper, har ektefellen eller samboeren vederlagsfri bruksrett til disse eiendelene frem til det er avklart. Hvis skiftet tar veldig lang tid, eller det åpenbart er urimelig at bruksretten er vederlagsfri, kan retten bestemme at det skal kreves vederlag for bruken.  

 

Tidligere måtte en slik rett bestemmes i testament for å sikre at gjenlevende fikk noe tid til å omstille seg. I den nye loven har den gjenlevende fått et bedre vern, ettersom et skifte av dødsbo ofte tar noe tid.  Med den nye ettårsfristen er det trolig bare i et fåtall av skiftene at det må fastsettes vederlag.  

 

Gjenlevende ektefelles rett til å overta førstavdødes særeie  

Tidligere var det slik at ektefellen kunne overta enkelte eiendeler som var førstavdødes særeie, hvis særlige grunner talte for det.  

 

Etter ny arvelov kan gjenlevende ektefelle overta enkelte av førstavdødes eiendeler som var særeie, hvis ikke «særlige grunner tilsier noe annet». Dette gjelder eiendom som hovedsakelig har vært i bruk som felles bolig med tilhørende løsøre, samt løsøre som gjenlevende trenger for å fortsette sin næringsvirksomhet. 

 

Etter ny lov er altså vurderingen snudd, slik at utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle har rett til å overta disse eiendelene – med mindre de øvrige arvingene kan argumentere for at det er særlige grunner til at dette ikke bør skje.  

 

I forarbeidene til bestemmelsen nevnes som eksempel et tilfelle hvor arvelateren har etablert seg i ekteskap nummer to, avtaler særeie og dør like etter ekteskapsinngåelsen. I et slikt tilfelle vil det kunne være mindre naturlig at den nye ektefellen overtar en boligeiendom som har vært barndomshjemmet til barna fra første ekteskap.  

 

Om det foreligger «særlige grunner» må vurderes konkret, men trolig gjør endringen det lettere for gjenlevende ektefelle å kunne overta felles bolig og løsøre som var den andres særeie. Bestemmelsen forutsetter naturligvis at det ikke foreligger testament som bestemmer noe annet. 

 

Gjenlevende samboers rett til å overta felles bolig og innbo 

Den nye arveloven regulerer ikke gjenlevende samboers rett til å overta felles bolig og innbo, men i § 114 vises det av pedagogiske hensyn til at dette reguleres i husstandsfellesskapsloven. I husstandsfellesskapsloven § 2 gis gjenlevende samboer – når særlige grunner taler for det – rett til å overta eiendom som hovedsakelig har tjent til felles bolig, samt vanlig innbo.  

 

Gjenlevende samboer har altså ikke fått et bedre vern når det gjelder retten til å overta felles bolig og innbo. Utgangspunktet er fortsatt slik at det kun er når særlige grunner taler for det, at gjenlevende samboer har en slik rett. 

 

Kravet om «særlige grunner» må vurderes konkret, og relevante momenter vil være barns behov, partenes tilknytning til boligen, samlivets varighet og om gjenlevende er sameier i boligen eller ikke.  

 

Ta gjerne kontakt  

Om du og ektefellen eller samboeren din er enige om hvordan eiendelene deres skal arvefordeles, anbefaler vi å opprette et testament. Dette vil skape forutsigbarhet og forenkle skiftebehandlingen den dagen en av dere faller fra.  

 

Ta gjerne kontakt med vårt familie- og arverettsteam hvis du har spørsmål til noe av dette.  

 

 

 

 

 

 

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson