Bedriftenes handlingsrom under og etter koronakrisen – rekonstruksjon eller konkurs?
Skrevet av: Senioradvokat Christer Almquist

Mange virksomheter kjemper en hard kamp for å overleve som følge av de nasjonale og lokale smitteverntiltakene som er innført for å håndtere koronapandemien. Virksomheter innen enkelte bransjer opplever at inntjeningen er betydelig redusert, samtidig som kostnadene fortsetter å løpe som tidligere. For virksomheter innen visse bransjer handler det nå om å overleve i påvente av bedre og mer normale tider. Hva er alternativene for å komme helskinnet ut av krisen?


Mange av de bedriftene som sliter økonomisk i dag, var i utgangspunktet «sunne» bedrifter ved inngangen til 2020. For noen er imidlertid gjeldsbyrden som nå har oppstått, for stor, og det er ikke lenger forsvarlig å drive videre da kassen er tom. Å få kapital inn i virksomheten, ved innlån eller investorkapital, kan være en mulig løsning. Dette forutsetter imidlertid en langsiktig plan om fortsatt drift og en fornuftig plan for å få restrukturert selskapets gjeld.
 

Dersom virksomheten under normale omstendigheter er levedyktig, trenger imidlertid ikke krisen bety at forretningsidéen og verdiskapningen ikke kan overleve. Rekonstruksjon og konkurs kan begge være «verktøy» for å videreføre verdier og gode forretningsidéer. Både rekonstruksjon og konkurs innebærer visse fordeler og ulemper, og spørsmålet bedriftsledere bør stille seg, er hvilket av «verktøyene» som passer best for deres bedrift i et langsiktig perspektiv. 
 

Rekonstruksjon – gjeldsforhandling med konkursbeskyttelse

Koronakrisen satte fart i arbeidet med å effektivisere og tilgjengeliggjøre rekonstruksjon av virksomheten som et reelt alternativ til konkurs. I mai trådte den midlertidige loven om rekonstruksjon i kraft. Loven innebærer flere forenklinger som skal gjøre den mer anvendelig sammenlignet med de gamle reglene om gjeldsforhandling og akkord. Blant annet skal forhandlinger om rekonstruksjon kunne åpnes på et tidligere tidspunkt. Likevel kreves det fortsatt betydelig med innsats og økonomiske ressurser for å gjennomføre en rekonstruksjon i tråd med loven.


Handlingsrommet i en rekonstruksjon er relativt stort. En rekonstruksjon kan gå ut på blant annet akkord (reduksjon av gjelden), betalingsutsettelse og omgjøring av gjeld til egenkapital. Enkeltvis eller sammen kan dette være effektive «verktøy» for å kvitte seg med gammel gjeld og bedre selskapets egenkapital.  


En rekonstruksjon krever at minst halvparten av kreditorene (målt i størrelsen på gjelden) aksepterer den foreslåtte gjeldsløsningen, noe som innebærer en vesentlig oppmykning fra de tidligere reglene om gjeldsordning.  


En svakhet ved rekonstruksjonsloven er at denne legger opp til en rekonstruksjon som er relativt kostnadskrevende. Selskapet må kunne finansiere driften under rekonstruksjonen og samtidig dekke kostnadene ved selve arbeid med rekonstruksjonen.

 

Lovens ordning med finansiering med såkalt «superpant» kan være til hjelp for noen. Denne gir mulighet for å ta opp lån med pant i varelager, driftstilbehør og fordringer med prioritet foran eksisterende panthavere. For bedrifter med lav grad av eiendeler vil det imidlertid være vanskelig å få finansiering gjennom denne ordningen.

Det som er positivt med ordningen er at det for små bedrifter gjelder forenklede saksbehandlingsregler som kan bidra til å kutte kostnadene ved en rekonstruksjon. Dette gjør at rekonstruksjon også kan være et alternativ for små og mellomstore bedrifter, som tidligere ikke har hatt alternativer til konkurs på grunn av de store kostnadene som løper på ved gjeldsforhandling og akkord.   


Konkurs som restruktureringsverktøy

For mange betyr konkurs et endelig «stoppested» for virksomheten. For mange virksomheter er imidlertid verdiskapningen tett knyttet opp mot ansatte og avtaler som i enkelte tilfeller og under gitte forutsetninger kan videreføres i et nytt selskap etter konkursåpning. En slik ordning kan ha en samfunnsmessig merverdi ved at ansatte får jobb igjen istedenfor å bli stående uten arbeid. Kontrakter videreføres og skaper omsetning som igjen skaper skatteinntekter for samfunnet.
 

Den åpenbare fordelen ved å videreføre driften i et nystartet selskap etter konkurs sammenlignet med en rekonstruksjon, er at selskapet som et utgangspunkt starter med blanke ark uten den gjelden som tidligere var pådratt det selskapet som gikk konkurs. Dette lar seg ikke gjøre i like stor grad under en rekonstruksjon.
 

Etablering av ny virksomhet etter konkurs er likevel ikke alltid helt problemfritt. Leverandører som går på tap i konkursen, kan være uvillige til fortsatt samarbeid med den nyetablerte virksomheten. Disse kan også komme til å kreve og bli kompensert for noe av det tapet de har lidt for å fortsette det videre samarbeidet. Det kan også påløpe ekstra omkostninger til nøkkelansatte som krever kompensasjon/endrede lønnsvilkår for å ta ny jobb i den nye virksomheten. Kontraktsmotparter som har opplevd usikkerhet omkring leveranser som følge av konkursen, kan være avvisende eller tilbakeholdne med å inngå nye kontrakter med et nytt selskap der de samme aktører er involvert. Vi må heller ikke glemme eventuelt kausjonsansvar som vil inntre ved en konkurs. Dette er sentrale problemstillinger som bør vurderes og avklares før ny virksomhet etableres.

Vil du motta nyheter og invitasjoner fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev her.

Kontaktperson