Finanskrisen medfører økt risiko for sviktende evne eller vilje til å oppfylle inngåtte avtaler, og at en avtalepart ser etter en "bakdør" for å komme seg ut av avtalen uten å måtte yte kompensasjon. Hva som tidligere ofte ble ansett som rene formalkrav, er nå blitt viktige.
Her er noen grunnsetninger:
- Sørg for at avtalen vedtas og signeres av kompetent(e) person(er). Har daglig leder eller styret kompetanse? Merk at signaturberettiget aldri kan gi fullmakt til å signere avtaler. Merk også at signaturberettiget ikke har selvstendig beslutningskompetanse, men bare kan signerer på vegne av styret.
- Vær sikker på at avtalen ikke inneholder forbehold, eller bare forbehold som partene har kontroll på eller skal være på plass innen en viss tid. Løse eller tidsubestemte forbehold bør unngås om mulig. Uansett, må forbeholdene følges opp. Er det tatt styreforbehold, sørg for å få bekreftet at styret har godkjent avtalen før du innretter deg iht. avtalen.
- Ha fokus på avtalens bestemmelser om oppsigelse og varighet. Det må være helt klart når en part kan si opp avtalen og hva som er konsekvensene. Tenk praktisk på hva som skal skje når partene skal gå fra hverandre, og om du er avhengig av noe for å fortsette som før. Skal noe tilbakeleveres?